Debatten i legetidsskriftet er knyttet til reguleringen av den nye blodprøven (NIPT) som regjeringen har vedtatt å ta i bruk, under visse betingelser overfor kvinner som tidligere også hadde en rett til fosterdiagnostiske undersøkelser.
Debatten i Minerva startet da Aksel Braanen Sterri ble intervjuet av avisen Minerva, hvor Sterri påsto at "De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det."
Påstanden vakte reaksjoner, blant annet fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som konstaterte at "Det er en ekstrem og farlig tankegang hvis man mener seg i stand til å gå inn og vurdere hva som er et fullverdig liv og ikke".
Intervjuet med Aksel Braanen Sterri vakte visst nok en twitterstorm hvor han blant annet ble beskylt for å være nazist. Sterri forsøkte å presisere sitt syn på bloggsiden moralistene.no, en fagformidlingsblogg ved Universitetet i Oslo som er tilknyttet forskningsprosjektet «What should not be bought and sold?», finansiert av Norges forskningsråd.
Forsøket på presisering gikk heller dårlig. Sterri gjentar påstanden om ufullverdige liv og sper på med kostnadsargumenter.
Statssekretær i kommunal- og modernigseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, er selv far til ei dame med Downs syndrom. Han reagerte i harme overfor Sterris uttalelser om medmennesker med Downs syndrom og sammenlignet Sterris argumentasjon med tankene som lå bak T4, Hitlers program for å utrydde mennesker med utviklingshemming og andre store funksjonsnedsettelser. Statssekretær Bjørnar Laabak ba Sterri trekke seg fra sin stipendiatstilling hvor han skal jobbe med etikk.
Bjørnar Laabak slettet sitt blogginnlegg, men det er gjengitt og kommentert på bloggen moralistene.no.
NRK var ikke sene om å komme på banen. Dessverre var NRK for opptatt av statssekretær Laabaks oppfordring til Sterri om å trekke seg og ignorerte de problematiske sidene ved Aksel Braanen Sterris uttalelser.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, reagerte kraftig overfor Bjørnar Laabaks utspill som han betraktet som et angrep på den akademiske friheten. Rektor berørte ikke universitetets ansvar. Universitetet er underlagt et etisk regelverk. Fra FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, har Norge forpliktet seg til å arbeide for å sikre menneskeverdet til personer med nedsatt funksjonsevne. Det er vanskelig å se Sterris utspill som et bidrag i denne retningen. Uansett vil det ikke være urimelig å forvente en viss omtanke og dannelse fra Universitetet som nettopp skal være en dannelsesinstitusjon. Mange vil nok mene at det å krenke medmennesker med Downs syndrom verken tilligger den akademiske friheten eller universitetets oppgaver.
Debatten på facebook var heftig og Aksel Braanen Sterri presiserte igjen sitt syn i et innlegg på nettavisen Minerva. Sterri beklaget ikke for å ha redusert menneskeverdet til voksne med Downs syndrom, men han hevdet at han hadde kommet med uheldig formulering.
Aksel Braanen Sterri hevder videre at "Opphavet for diskusjonen er at vi i disse dager foretar en politisk avgjørelse om gravide kvinner skal få lov til å få ta en blodprøve, NIPT, som vil gi dem mer informasjon om fosterets egenskaper på et tidligere tidspunkt." Påstanden er nok mer et forsøk på å sno seg ut av en uheldig situasjone enn en sannhet. Sterri vet helt sikkert som oss andre at avgjørelsen om bruk av NIPT ble tatt den 1. mars 2017. Det er feil når Sterri sier at vi venter på en politisk avgjørelse. Det kommer ingen flere saker knyttet til abort eller fosterdiagnostikk i denne regjeringsperioden.
Elin Ørjasæter fortsatte, på sett og vis, der Sterri stoppet. Hun tok opp en konsekvens av det å redde fortidlig fødte, noe som kan medføre at barnet får en funksjonsnedsettelse. Ørjasæter glemte imidlertid å se på prognosene som er såpass gode at tiltak for å redde unge og voksne med tilsvarende prognose, aldri ville blitt betvilt.
Siste ord i debatten er ikke sagt. På NFU-bloggen er det skrevet tre innlegg i forbindelse med debatten:
Jens Petter Gitlesen
