Coronaviruset

Vaksinasjon – hvor står utviklingshemmede i køen?

Mange er opptatt av å bli vaksinert for å unngå alvorlige kosekvenser av å bli smittet av koronaviruset. Prioriteringene som staten legger til grunn for vaksinasjonsprogrammet er rimelig klare og evidensbaserte.

Myndighetenes prioriteringer av hvem som skal vaksineres først og sist, er laget for å minimalisere antallet som dør eller får alvorlige sykdomsforløp ved smitte.

Utviklingshemning er ikke et kriterium i prioriteringene og heller ingen risikofaktor i seg selv, men alder og underliggende tilstander er kriterium. Flere av de underliggende tilstandene er også sekkeposter. I fjerde rekke for vaksinasjon, finner en f.eks. "personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp", en kategori som blant annet dekker nedsatt lungefunksjon. Her nevnes f.eks. Downs syndrom. Flere andre tilstander som er utbredt blant personer med utviklingshemning vil inngå i denne kategorien.

Det er også en sekkekategori: Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege.

Mange har lest mye om forhold som kan medføre økt risiko, men mange har økt risiko. Myndighetenes prioriteringer er laget slik at de med størst risiko for død og alvorlig forløp skal vaksineres føst. Unntaket er visse grupper helsepersonell.

Folkehelseinstituttet er faginnstansen som både har medisinskfaglig ekspertise og som har folk som følger med på det som blir produsert av undersøkelser på feltet. Prioriteringsrekkefølgen er:

  1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
  2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
  3. Alder 75 -84 år
  4. Alder 65-74 år OG personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp.

    Grupper som her faller inn under høy risiko for alvorlig forløp er her:
    • Organtransplantasjon
    • Imunsvikt
    • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
    • Hematologisk kreftsykdom siste fem år. Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
    • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)
    • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  5. Alder 55-64 år med underliggende sykdommer/tilstander

    Med underliggende sykdommmer/tilstander menes:
    • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
    • Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
    • Diabetes
    • Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
    • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
    • Demens
    • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
    • Hjerneslag
  6. Alder 45-54 år med underliggende sykdommer/tilstander
  7. Alder 18-44 år med underliggende sykdommer/tilstander
  8. Alder 55-64 år
  9. Alder 45-54 år

Når det snakkes om risikogruppe, så er det svært mange som inngår i denne. I følge Folkehelseinstituttet, er det f.eks. 950.000 innbyggere over 64 år. Videre er det 460.000 personer under 64 år som har minst en risikotilstand. Det vil ta tid å få vaksinert alle. Nettopp derfor er det viktig at alle følger smittevernrådene og smittevernreglene. Med få smittede, er det få som vil få alvorlige sykdomsforløp, uavhengig av deres risiko.

Jens Petter Gitlesen

16 januar 2021

Tips noen om siden