Partienes førsteutkast til program er av varierende kvalitet. Noen starter tidlig og jobber raskt og grundig, andre henger litt igjen. De tidlige forslagene til partiprogram har kun til hensikt å være et grunnlag for å kommentere og grunnlag for forbedringer.
Partiprogrammet kan forstås som en avtale mellom velgerne og partiet. Partiprogrammet inneholder de sakene som partiet har lovet velgerne å kjempe for å gjennomføre.
En kort omtale av sentrale punkter i stortingspartienes utkast til programmer finner du her:
NFU oppfordrer alle medlemmer som er med i politiske partier om å gi innspill til partiets programarbeid. Følgende saker er spesielt viktige for NFU.
Likestilling
I følge likestillingsloven består likestilling av likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling var essensen i reformen for mennesker med utviklingshemning. Likestilling var den bærende ideen med omsorgstjenestene da de ble innført med sosialtjenesteloven i 1991. Likestilling er den overordnede målsetningen med FNs funksjonshemmedekonvensjon.
Svak politisk styring av likestillingspolitikken overfor mennesker med funksjonsnedsettelser
Kompetansen knyttet til utviklingshemmede er generelt svak i sentralforvaltningen. Unntaket er likestillingsavdelingen i Kulturdepartementet. Kulturdepartementet har et overordnet koordineringsansvar i politikken overfor funksjonshemmede. Men virkemidlene er i sektordepartementene. Det å ha ansvar uten myndighet er omtrent like uheldig som å ha myndighet uten ansvar.
Den samme uheldige situasjonen finner en igjen på direktoratsnivå hvor Bufdir sitter med likestillingskompetansen, mens virkemidlene er i sektordirektoratene.
En bærekraftig løsning krever tettere kobling mellom ansvar og myndigheter i sentralforvaltningen.
Gjenreis sosialtjenestene. Skill helse fra omsorg
Overgangen fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet har vridd perspektivet fra det å sikre utviklingshemmede likestilling til et helsefokus. Tjeneste- og boligpolitikken overfor utviklingshemmede blir i økende grad som eldrepolitikken. Innføringen av helse- og omsorgstjenesteloven forsterket denne uheldige utviklingen. En mangler gode krav til forsvarlighet når det gjelder det sosialfaglige, men de helsefaglige forsvarlighetskravene er rimelig klare og anvendbare. Det er krevende å si hvor ofte det er faglig forsvarlig å møte kjæresten, men det er lett å avgjøre om sårstellet er forsvarlig.
Innarbeid FNs funksjonshemmedekonvensjon i menneskerettighetsloven
Norge hevder at norsk lovverk er i samsvar med FNs funksjonshemmedekonvensjon. Stemmer dette, så vil det ikke medføre noen som helst konsekvenser at konvensjonen blir innarbeidet i vårt lovverk. Men det stemmer ikke helt. En innarbeiding vil sikre at konvensjonen får forrang fremfor annet norsk lovverk.
Øk rettsikkerheten
Omsorgstjenestene har mye til felles med velferdsordningene som finansieres gjennom folketrygden. Mens ordninger under folketrygden kjennetegnes av regelstyring og høy rettsikkerhet, kjennetegnes omsorgstjenestene av skjønnsmessige rettigheter og lav grad av rettsikkerhet. Klageprosesser kan pågå i årevis. Den som vinner, er den som holder ut lengst.
BPA er et likestillingsverktøy, men det skulle de tradisjonelle omsorgstjenestene også være
Siktemålet med tjenestene, slik de ble innført med sosialtjenesteloven av 1991, var å sikre at også personer med behov for bistand i størst mulig grad skulle kunne ta del i dagliglivets gjøremål. Det er gjort lite for å følge opp målsetningene de siste 20 årene. Tiltakene som er iverksatt har vært av det virkningsløse slaget.
Ansvaret for boligbyggingen må legges til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Ansvaret for vanskeligstilte på boligmarkedet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Virkemidlene forvaltes av Husbanken. Mennesker med utviklingshemming inngår i praksis ikke blant de vanskeligsstilte i boligmarkedet, men styres gjennom tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og følger opp Demensplan 2020.
Når Erna Solberg prater om eldreomsorgen, så er hun neppe klar over at den omfatter utviklingshemmede i alle aldre.
Husbanken må få klarere regler for prosjekter som kan gis statlig finansiering
Institusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming har tiltatt gjennom hele dette århundret. Reinstitusjonaliseringen i kommunene har vært godt subsidiert gjennom husbankens lån- og tilskuddsordninger. Dette gjelder like mye avlastningsboliger for barn som omsorgssentrene og store omsorgsboliger som er etablert for voksne.
I reformperioden hadde Husbanken klare rammer for hvilke prosjekter som kunne finansieres. Prosjekter som brøt med politiske målsetninger, fikk avslag på finansiering. Ønsker en å stanse institusjonaliseringen, kan en børste støvet av Husbankens rundskriv fra 1990-tallet.
Husleieloven må endres
Husleieloven anvendes i strid med sin intensjon. I Vågåsaken ble det slått fast at kommunen kan si opp og flytte leietakere i håp om å redusere kommunens kostnader til tjenester. En slik forståelse er i strid med behovet for trygghet som ligger til grunn for husleieloven og likestillingsperspektivet som ligger til grunn for omsorgstjenestene. Det er urimelig at mennesker som er avhengig både av tjenester og den kommunale boligpolitikken, skal ha lavere bosikkerhet enn andre innbyggere.
Mange kommuner benytter tidsavgrensede husleieavtaler for lettere å kunne flytte leietakere med utviklingshemning. Kommunene må bare ha mulighet til å benytte midlertidige husleiekontrakter i tilfeller hvor årsakene til leieforholdet er av midlertidig varighet.
Skole
Segregeringen i skolen har tiltatt, stikk i strid med alle målsetninger. Innholdet i grunnskolen og den videregående skolen, defineres gjennom fagplanene. Fagplanene er lite tilpasset mange elever med utviklingshemming og normen er at en gis fritak fra fagplanene. Fritak fra fagplanene medfører at hele skoleinnholdet individualiseres. Individuelle løsninger kan være positive, men de åpner også for vaffelpedagogikk og utstrakt turgåing.
Den videregående skolen er spesielt ille. Den skal forberede elevene på livet etter den videregående skolen. Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående skolen, mens kommunen og arbeidsmarkedsmyndighetene har ansvaret for livet etterpå. Når eleven ikke følger fagplaner som sikrer at opplæringen er knyttet til tiden etter videregående skole, så må innholdet utformes i et tett samarbeid med kommunen og arbeidsmarkedsmyndighetene.
Selvbestemmelse
Det er nå snart tre år siden riksrevisjonens rapport om vergemålsreformen og VGs oppslag om Tolgasaken. Både politisk og administrativt synes det å være enighet om å legge tilrette for en utviking hvor vergemålsordningen endres mot en beslutningsstøtteordning. Beslutningsstøtte bør utredes og det bør iverksettes forsøksprosjekter med ordningen. Beslutningsstøtte og selvbestemmelse er problemstillinger som går langt ut over vergemålsordningen og som kan gjelde de fleste av dagliglivets valg.
Tvang og makt
Dagens tvansloverk under helse- og omsorgslovgivningen hjemler tvangsbruk overfor visse funksjonsnedsettelser. Bruk av tvang, makt og andre alvorlige inngrep skal ikke begrunnes i funksjonsnedsettelse, men i objektive forhold uavhengig av funksjonsnedsettelsen.
Arbeid
I reformdokumentene (st.meld. 47 (1989-90)) ble det fastslått at arbeidstilbudet skulle bygges ut både innen skjermet og åpen sektor. Andelen av mennesker med utviklingshemning som har jobb, er lavere nå enn på 1990-tallet.
En vesentlig årsak til tilstanden, er at arbeidsmarkedstiltak fremstår som en utgiftspost. Inntektssiden utelates. Samfunnets lønnsomhet av at også mennesker med utviklingshemming er i jobb, består dels av verdiskapningen som utøves, dels ved at kommunen slipper kostnader til dagaktivitet. Behovet for oppfølging og bistand på jobb, er knyttet til funksjonsnedsettelsen og ikke til arbeidet. Behovet for oppfølging og bistand vil være like stort om en ikke arbeider.
Forskrift om arbeidsmarkedstiltak gir rett til funksjonsassistanse for visse funksjonsnedsettelser, men ikke for andre. Det er ikke typen av funksjonsnedsettelse som skal være avgjørende for muligheten til å delta i arbeidslivet. Forskriften må gjøres diagnosenøytral.
Omsorgspenger
Pårørende med hjemmeboende barn med utviklingshemning over 18 år har de samme tilsyns og omsorgsoppgavene som pårørende til hjemmeboende barn med utviklingshemning under 18 år. Retten til omsorgspenger bør knyttes til omsorgsoppgavene og ikke til barnets alder.
Økonomiske levekår
Husleien for kommunale utleieleigheter kan være både 10.000 og 15.000 kroner per måned. Etter trygdereformen kvalifiserer heller ikke personer med utviklingshemming normalt til bostøtte. Egenandelene for kommunale tjenester og andre egenandeler har økt. Når en har inntekt på mellom 18.000 og 19.000 kroner per måned, så er det et ukjent antall utviklingshemmede som har en økonomisk situasjon som en ikke kan overleve med uten hjelp fra pårørende.
Husleien må settes i slik at leietakerne har råd til å bo. Den økonomiske situasjonen til personer med trygdeytelsen "Ung ufør", må kartlegges og en må forhindre livslang fattigdom.
Fosterdiagnostikk og abort
NFU mener at bioteknologien skal være i livets tjeneste. Vårt prinsipprogram sier at alle skal ha en likeverdig rett til liv. Landsmøtet vedtok uttalelsen hvor det blant annet heter at «Utsendingene uttrykker bekymring for fremtidig bruk av tidlig ultralyd eller annen fosterdiagnostikk og utsortering av fostre med Downs syndrom. Det oppleves vondt at det politiske miljøet kan komme til å bidra til at mennesker med Downs syndrom ikke har livets rett. Denne holdningen gjør noe med selvbildet, og fører til at de som har Downs syndrom føler seg mindreverdige og uønsket. Vi ønsker å ha et mangfoldig samfunn der mennesker er likeverdige, og har den samme rett til å bli født.»
Jens Petter Gitlesen