På nettsiden til Rødt skriver partiet at det viktigste er å jobbe for at det skal bli mindre forskjeller mellom folk. Rødt mener at myndighetene og ikke private skal drive skoler, sykehjem og sykehus. Det mener Rødt er myndighetenes oppgave.
1. Når uføretrygden er på rundt 18.000 kroner utbetalt i måneden, så er det lite penger igjen når husleien kan være både 10 og 12 tusen i kroner i måneden.
Rødt vil rette opp de trygdekuttene som er gjennomført de siste årene for arbeidsløse, uføre og syke. 1 G må gjeninnføres som friinntektsgrense for uføre. Vi vil reversere skatteøkningen for uføre fra 2015. Uføretrygd skal skattes på lik linje med pensjon. Vi mener at de uføres pensjon skal være pensjon, ikke stønad. Stønadene skal økes fra 66 til 80 prosent opp til 3 G av pensjonsgivende inntekt. Med disse tiltakene vil en som er uføretrygdet få betydelig mer disponibel inntekt etter at faste utgifter som husleie er betalt.
2. Mange ønsker å jobbe, men få har en jobb.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til utdanning og arbeid på lik linje med alle andre. Alle NAV-kontorer må ha tilgang på kompetansen som kreves for å kunne hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser til å skaffe seg og beholde relevant arbeid. Det må være skolebøker og studielitteratur i tilgjengeliggjort format.
Arbeidsgivere må få økonomisk støtte til tilrettelegging som er nødvendig, varig tilretteleggingen. Det må også tilrettelegges for flere VTO-plasser (varig tilrettelagt arbeid innen ordinær bedrift) og VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid i skjermet bedrift).
3. Mange elever må gå på spesielle skoler eller i spesielle avdelinger og er lite med andre elever.
Det er viktig at barn- og ungdom med nedsatt funksjonsevne ivaretas spesielt i barnehage og på skolen. Barn og ungdom med særskilte behov må sikres tilbud etter skoletiden også etter 7. klasse, ut videregående skole og uten egenandel. Rådgivningstjenestene i skolesystemet må sikres kompetanse i spørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og utdanning/arbeidsliv
4. Nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemning i 2016 viste at mange fikk for lite tjenester og at tjenestene i liten grad var tilpasset den enkelte.
Tjenester til mennesker med utviklingshemming utøves i kommunene og dermed er kvalitet og omfang på disse påvirket av kommunenes økonomi. Rødt har et budsjettopplegg som sikrer en god økonomi i alle kommuner, men det er ikke nødvendigvis slik at det er tilstrekkelig. Med utgangspunkt i at Rødt mener at alle som har behov for offentlige omsorgstjenester skal sikres det, så kan det være en vei å gå og se på en nasjonal norm for kommunal omsorg innenfor dette området kombinert med en større andel av øremerking av midler.
5. Fritidsaktiviteter kan det være lite av. For dem som trenger hjelp for å komme til aktiviteten eller hjelp for å delta i aktiviteten, kan det være umulig å delta.
Det er helt sentralt at fritiden blir meningsfull og med aktivitetstilbud også for de med funksjonsnedsettelser, blant annet for å hindre utenforskap. Et viktig verktøy er tilgang på god og riktig assistanse, som de som selv har assistansebehov, må være med på å utforme. Personlig assistanse muliggjør likestilt deltakelse i samfunnet. En lov om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som bygger på FN-konvensjonen, vil sikre personer med nedsatt funksjon rett til å delta i samfunnet som alle andre. Dagens lov gjør ikke det. I tillegg må det gis penger til universell utforming i kultursektoren.
6. Ordningen med verger kan føre til at en mister muligheten til å bestemme selv. Det beste ville vært en ordning hvor en fikk hjelp til å bestemme selv.
Rødt legger til grunn at retten til å bestemme over eget liv er det bærende prinsippet for alle. Så lenge en person ikke er fradømt samtykke, må vergeordningen være frivillig. Veiledning fra for eksempel NAV er et alternativ, det betinger at veileder er kompetent. Brukers interesser og behov må være styrende og må ivaretas. Dersom det etableres en ordning med verge, må brukeren og pårørende være trygge på at vergen er kompetent og habil.
7. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke gjort til norsk lov slik som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Skal CRPD bli tatt inn i norsk lov?
Ja. Rødt vil innlemme FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, fjerne tolkningserklæringene mot artikkel 12, 14 og 25 og ratifisere tilleggsprotokollen om individklageordning.
8. I kommunene bygges det boliger og organiseres tjenester som samlet fremstår som institusjoner stikk i strid med overordnede politiske målsettinger. Dette hindrer mennesker med utviklingshemming å leve livet med utgangspunkt i egne preferanser, interesser og behov.
Rødt mener det ikke er akseptabelt at kommuner bryter nasjonale bestemmelser og for eksempel øker antall boenheter i bofellesskap fordi kommunen må være kostnadseffektiv. Da blir bofellesskapene institusjoner, mens bofellesskap i størst mulig grad skal utformes som og oppleves som egen bolig. For de som ikke er avhengig av å bo i et bofellesskap med heldøgns bemanning er det viktig at alle nye boligprosjekter skal ha universell utforming, og det offentlige skal betale for tilpasning av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne.
--------------------
Jens Petter Gitlesen