Ny regjering
2018 var knapt begynt før vi fikk en ny trepartisregjering. Konstelasjonen var sikkert bra for Erna og Venstre, men endringen førte til at vi mistet tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) og statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak (Frp).
Det var Solveig Horne som nedsatte Rettighetsutvalget og det var Solveig Horne som sikret oss en felles likestillingslov, to tiltak som vi skal huske og hedre Solveig Horne for.
Solveig Horne (Frp)
Bjørnar Laabak (Frp) har i lang tid vært flikt til å fokusere på levekårene til mennesker med utviklingshemming i kommunalpolitikken i Fredrikstad. Da han ble statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, ble han samtidig et godt innspillspunkt overfor hele regjering.
Tidligere statssekretær Bjørnar Laabak (Frp)
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) har holdt fokus på likestilling av mennesker med nedatt funksjonsevne. Høie fortsatte heldigvis som statsråd, men hans ansvarsområde ble begrenset. Vi fikk eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Åse Michaelsen er en tilsnakkenes, folkelig og forståelsesfull statsråd, men tittelen eldreminisiter er på grensen til det provoserende. Eldreministeren er en slags helse- og omsorgsminister for kommunene. Eldreministeren har ansvaret for alle omsorgstjenestene som gis i kommunene, dvs. fra barneavlastning til sykehjem. Tittelen eldreminister kan ikke sies å vektlegge barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Ny verdensrekord i stortingsvedtak
Skal årets politiker kåres, så må det utvilsomt bli Lise Christoffersen (Ap), med Olaug Bollestad (KrF) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF) på delt andreplass. Lenge betraktet jeg det motsatt, med Bollestad og Bekkevold på førsteplass. De to stortingsrepresentantene la nemlig frem forslaget som vi alle hadde ventet på: Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om utviklingshemmedes rettigheter og likeverd og om tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Videreføringen av NOU 2016: 17 På lik linje, syntes å ha stoppet opp i regjeringen. Slikt er ikke uvanlig for politikkfelt som involverer et hav av departementer. Skulle arbeidet komme videre, var vi helt avhengig av den drahjelpen som vi fikk av Olaug Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold.
Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF)
Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF) (FOTO: Hildegunn Bernsen)
Stortingsrepresentantene Olaug Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold skal ha stor takk for å komme med et godt forslag på et godt tidspunkt. Selv om forslaget var godt, ble stortingsbehandlingen av forslaget enda bedre. Saksordfører var stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap). Hun presterte det kunsstykket å utvide og spesifisere representantforslaget i 14 forslag til vedtak som alle fikk flertall.
Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) som maktet det kunsstykket å få 14 vedtak i saken om stortingsmelding basert på Rettighetsutvalgets innstilling (FOTO: Stortinget).
Et lite skår i gleden var at regjeringspartiene stemte mot samtlige 14 forslag. Heldigvis er det flertallet som bestemmer.
Nei til barn på sykehjem
Stortingsrepresentantene Olaug Bollestad (KrF) og Nicholas Wilkinson (SV) fremmet et forslag om å forby kommunene å plassere barn på sykehjem. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) (FOTO: Sosialistisk Venstreparti)
Kritikk av vergemålsreformen
Riksrevisjonen undersøkte gjennomføringen av vergemålsreformen, en reform som ble iverksatt sommeren 2013. Riksrevisjonens rapport kan karakteriseres som slakt. Kritikken ble videreført av en samlet kontroll- og konstitusjonskomite. Saksordfører Ulf Leirstein (Frp), fikk lost i havn en omfattende kritikk av vergemålspraksisen.
Stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp) loset i havn en god innstilling i saken om Riksrevisjonens undersøkelse av vergemålsreformen
Årets mediasak
VG har vært den sterkeste rettsikkerheten på vergemålsfeltet, med hjelp fra Riksrevisjonens funn og den konkrete beskrivelsen av brødrene fra Tolga. NRK og andre medier fulgte opp VGs avsløringer. På rekordtid bestemte regjeringen at en skulle finne ut om forholdene var tilsvarende andre steder i landet.
Skjermdump av VGs første oppslag om Tolgasaken
VG gikk videre i kjølvannet av Tolgasaken og påviste tvilsom diagnostikk og det som kan tyde på forsøk på utnytting av inntektssystemet til kommunene. Avisen avdekket videre at 18.000 personer var under frivillig vergemål, uten at det fantes dokumentasjon om samtykke. Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) lider ikke av beslutningsvegring og bestemte at de 18.000 skulle kontaktes for å finne ut om de samtykker til vergemålet eller om vergemålet skal oppheves. Videre har Justisdepartementet kommet med forslag om vesentlige endringer i Vergemålsloven for å presisere vergemålets frivillighet og for å styrke rettsikkerheten til personer under vergemål.
Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (FOTO: Olaf Heggø, Fotovisjon)
NFU har fått en god relasjon til Statens sivilrettsforvaltning. Alt i alt, har VG bidratt til å styrke selvbestemmelsen og rettsikkerheten til personer med utviklingshemming. Mye har allerede skjedd, men en kan forvente at langt mer vil skje på feltet i 2019 og 2020.
Arbeidstilbud
Det er positivt at Stortinget bevilget 700 nye tiltaksplasser innen Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Økningen er den største på mange år, men dessverre alt for liten til å gi de 10.000 - 15.000 personene med utviklingshemming som ønsker å jobbe, anledning til å jobbe. Det trengs kraftigere lut og det trengs flere typer av tiltak. Supported employment er retningen som en bør gå i. Skal arbeid være for alle, så må også tiltakene og omfanget av tiltakene variere.
Forsvinner spesialundervisningen?
Utvalget som skulle se på opplæringstilbudet til elever med behov for spesiell oppfølging la frem sitt forslag våren 2018. Elever med store bistandsbehov, var avspist med et par av rapportens 287 sider. Hovedfokus var den store gruppen av elever som sliter litt med deler av skolegangen. Utvalget gikk inn for en inkluderende skole, men for elever med store bistandsbehov, var konklusjonene annerledes. Utvalget foreslo å fjerne retten til spesialundervisning, noe vi får håpe at Kunnskapsdepartementet ikke gjør.
Blir det gratis etterskoletidstilbud for barn med funksjonsnedsettelser fra og med 5. årstrinn?
SV var tidlig ute med julepresangene i år. Den 19. desember leverte SVs stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Eirik Faret Sakariassen inn et følgende forslag:
-
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag for å sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser ikke må betale for skolefritidsordning etter 4. årstrinn.
-
Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer om at SFO-tilbudet for barn med særskilte behov skal godkjennes som et avlastningstilbud med de rettigheter som framkommer i helse- og sosialtjenesteloven, dersom foreldrene ønsker det.
-
Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, fremme forslag til hvordan elever med særskilte behov kan sikres et SFO-lignende tilbud på ungdomstrinnet og i den videregående skolen.
Stortingsrepresentantene Mona Fagerås (SV) og Karin Andersen (SV) (Foto: Stortinget)
Det er all grunn til å se positivt på forslagets sjanse til å få flertall. En kan forvente at de rødgrønne partiene står samlet. KrF har tradisjonelt støttet saker for å sikre likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Går KrF inn i regjering, så kan partiet ta med seg forslaget inn i regjeringsforhandlingene. Da kan forslaget bli enstemmig vedtatt.
Stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård (SV) og Eirik Faret Sakariassen(SV) (Foto: Stortinget)
Mye har skjedd på den nasjonale politiske arenaen i 2018, noen vil trolig kunne gi resultatet i 2019 og mer vil komme senere. Det er all grunn til å se positivt frem til året som vi nå går inn i.
KrF har fremmet mange gode saker og bidratt til flertall i saker som er viktige for mennesker med utviklingshemming. Jeg vil håpe at partiet fortsetter å gjøre en god jobb i opposisjon. Regjeringstaburetter er fristende for politikere. Prisen for taburettene er imidlertid lojalitet overfor de andre regjeringspartiene. En flertallsregjering flytter makten fra stortinget til regjeringskvartalet, fra politikere til byråkrati. Det blir langt vanskeligere å nå frem på den nasjonale politiske arenaen med en flertallsregjering i forhold til en mindretallsregjering.
Takk for året som gikk, vi gleder oss til 2019!
Jens Petter Gitlesen