Vergemålsreform i strid med rettsstatsprinsipper

Av Jan G. Johannessen, Fylkesleder NFU Vest-Agder

Riksrevisjonen kom nylig med en rapport om vergemålsreformen og påviser alvorlig svikt i rettsikkerheten for de som er avhengig av hjelp til å treffe viktige beslutninger.

Vergemålsreformen ble iverksatt i 2013 med en ny vergemålslov og et nytt forvaltningsapparat. Siktemålet var å styrke selvbestemmelsen til personer under vergemål. Resultatet har blitt det motsatte.

Som hovedregel er vergemål en frivillig ordning som skal tilpasses de behovene for hjelp som personen har. Men Riksrevisjonens undersøkelser viser at i halvparten av tilfellene, så er det ingen samtale mellom fylkesmannen og personen som settes under vergemål. Fylkesmannen kan altså ikke vite om personen vil under vergemål eller ikke. Riksrevisjonens undersøkelser viser at vergemålets mandat er generelt og ikke individtilpasset i tre av fire saker, dvs. at verges oppgaver er på «det personlige området», «på det økonomiske området» eller «på både det personlige og økonomiske området». I praksis er det altså ingen begrensning av sakene som verge kan involvere seg i. Forholdet blir ikke bedre av at verge heller ikke får opplæring i å utøve sin funksjon.

Vergemålsreformen har etablert en praksis som er i strid med menneskerettighetene

Et viktig begrep i vergemålssammenheng er «samtykkekompetanse». Mangler en samtykkekompetanse, så kan fylkesmannen utnevne verge uten personens samtykke. I slike tilfeller kan verge også bestemme over personen, hvis verge mener det er nødvendig. Mange av de 64.000 personene som er under vergemål er i praksis umyndiggjort ved at de er erklært ikke samtykkekompetente. Men hva samtykkekompetanse er, hvem som er det og når en eventuelt er samtykkekompetent, er ingen enkel oppgave å finne ut av. Riksrevisjonens undersøkelser viser at fylkesmannen er usikker på slike sentrale begreper og etterlyser bedre veiledning fra Statens sivilrettsforvaltning. Erklæring om manglende samtykkekompetanse skrives av en lege. Ut i fra saker som Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har bistått i, så synes det heller ikke som om legene har noen klar forståelse av manglende samtykkekompetanse.

Riksrevisjonens undersøkelser underbygger NFUs erfaringer: Vergemålsmyndighetene driver en utstrakt umyndiggjøre mennesker uten kontroll eller andre rettsikkerhetstiltak. En erklæring om manglende samtykkekompetanse er ikke en gang et enkeltvedtak som kan påklages. Det å gjenvinne sin selvbestemmelse er så godt som umulig fra den umyndiggjortes posisjon.

Vergemålsreformen har etablert en praksis som er i strid med menneskerettighetene og ikke en rettstat verdig. Både Justisdepartementet og vergemålsmyndighetene har vært klar over situasjonen lenge, men de har knapt gjort noe for å rette opp i situasjonen. Slikt kan gå greit fordi personer under vergemål, ikke er blant dem som roper høyest.

Når Stortinget nå skal behandle Riksrevisjonens rapport, så får en håpe at Stortinget sikrer en vergemålsordning som er i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og som er en rettstat verdig.

Når Stortinget nå skal behandle Riksrevisjonens rapport, så får en håpe at Stortinget sikrer en vergemålsordning som er i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og som er en rettstat verdig, skriver innsenderen.

(Innlegget sto på trykk i Fædrelandsvennen den 22.03.2018. Gjengitt med tillatelse av forfatter)