Illustrasjonsbilde

Funksjonshemmedes rettigheter, –gjemt, glemt og ignorert

FNs internasjonale dag for funksjonshemmede er en passende anledning for å stille spørsmålet om hvor det ble av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes et langt og et kort svar på spørsmålet. Det korte svaret er at myndigheter og profesjoner ser seg tjent med å gjemme, glemme og ignorere rettighetene. Et lenger svar kommer i brødteksten.

Ignorering av funksjonshemmedes menneskerettigheter

Historien om mennesker med nedsatt funksjonsevne er historien om diskriminering, utestengelse og manglende rettsikkerhet. I 1948 ble FNs Menneskerettighetserklæringen vedtatt. Etter den tid har det kommet en rekke konvensjoner og overnasjonale forpliktelser som sier hva som er riktig og galt av myndighetene å gjøre overfor egen befolkning. Menneskerettighetene skal spesielt beskytte de mest sårbare. Men til tross for konvensjoner og rettigheter, så fortsatte diskrimineringen av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avsa sin første dom om diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser i 2009. 

På grunn av den utstrakte diskrimineringen, vedtok FN i 2006 en egen konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen ble iverksatt i 2008 og Norge sluttet seg til konvensjonen i 2013. Kortversjonen av CRPD er at menneskerettighetene også gjelder for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Til nå har Norge gjort lite for å etterleve konvensjonen.

Vergemålslov i strid med FN-konvensjonen

Artikkel 12 i FN-konvensjonen sier at "Partene skal erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder". Vergemålslovens § 22 omhandeler vilkår for å frata mennesker med nedsatt funksjonsevne deres rettslige handleevne. Men lovbestemmelsen benyttes lite, ikke for at vergemålsmyndighetene forsøker å følge FN-konvensjonen, men fordi det er svært krevende å benytte § 22, blant annet må det domstolsbehandling til. 

Vergemålsloven har imidlertid en snarvei til umyndiggjøring gjennom § 33. Dersom det skaffes en legeattest som sier at personen under vergemål ikke har samtykkekompetanse, så kan vergen bestemme over personen. Rettsikkerheten er totalt fraværende. En legeattest er ikke en gang et enkeltvedtak som kan påklages. Det finnes mange med utviklingshemming som i praksis er umyndiggjort med grunnlag i en legeattest. Noen av disse lever under en større frihetsberøvelse enn innsatte. 

I sitt doktorgradsarbeid, så Kjersti Skarstad på praktiseringen av vergemålsloven. Hun fant at halvparten av personene under vergemål var fratatt sin samtykkekompetanse, dvs. at de i praksis var umyndiggjort.

Både i forhandlingene som lå til grunn for FN-konvensjonen, i konvensjonsteksten og i veilederne fra komitéen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen, fremgår det klart at det er personens vilje og preferanser som skal ligge til grunn for personens valg. I Norge er det i stor grad vergen, Fylkesmannen og Statens sivilrettsforvaltning som bestemmer personen valg.

Helse- og omsorgslovgivningen

Helsehjelp er frivillig, men slik er det slett ikke for alle. Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4a heter "Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv." og inneholder regler for tvangsbehandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Psykisk helsevernlov inneholder et hav med tvangsbestemmelser. Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 omhandler bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. Kapittel 10 heter "Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige".

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har heldigvis innsett problemet og nedsatt Tvangslovutvalget som skal foreslå et nytt lovverk i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Uansett hva Tvangslovutvalget måtte komme frem til, så kan en regne med protester og debatt. Siden vi fikk våre første sykehus i middelalderen og frem til i dag, har det vært opplest, vedtatt og akseptert å bruke tvang overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forkledd som den barmhjertige samaritan og med henvisning til funksjonshemmedes behov for beskyttelse, har helse- og omsorgstjenestene hatt mer eller mindre fritt spillerom og fratatt funksjonshemmede grunnleggende rettigheter og friheter gjennom frihetsberøvelse, tvang og inngripen i privatliv. Profesjoner er opplært i tvangsbruk og tvangsbruken er institusjonalisert. Når tvangssaker en sjelden gang har vært ført for domstolene, har dommerne stort sett velsignet tvangen og ikke vektlagt det at funksjonshemmede blir fratatt grunnleggende rettigheter. 

En finner også mye positivt i norsk helse- og omsorgslovgivning. Men for mennesker med utviklingshemming, blir lovverket ofte ikke fulgt. De verste tilfellene omhandler unødvendig død som følge av manglende helseoppfølging og ødelagte liv som følge av manglende, mangelfulle eller totalt uakseptable tjenester. Det har vært fire nasjonale tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming.

Tilsyn dokumenterer at lovverket ikke følges og at det heller ikke har vært tegn til bedring. Alle, utenom Helse- og omsorgsdepartementet, forstår at når kommunene ikke makter å styre sektoren, så må staten styre sektoren sterkere.

Skole og utdanning

Skolens formålsparagraf vektlegger likeverd, menneskerettigheter og forplikter skolen til å motarbeide diskriminering. Lite tyder på at verken Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet eller skoleeierne kjenner til formålsparagrafen. Den norske skolen drives i strid med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Skolen bygger opp om diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Både skolen og skoleforvaltningen diskriminerer elever med utviklingshemming. 

Allerede fra 1. årstrinn, lærer elever flest at det er noen elever som ikke passer inn og som ikke kan være en del av elevfellesskapet. Elever med utviklingshemming plasseres i spesialklasser og på spesialskoler. Det er vanskelig å se at verken kommunale-, fylkeskommunale eller statlige myndigheter har gjort noe som helst for å etablere en god og inkluderende skole. Til nå har ikke Kunnskapsdepartementet maktet å produsere en eneste stortingsmelding som inkluderer alle elevene. Elever med utviklingshemming inngår i spesialmeldinger hvor det skrives mye om viktigheten av inkludering.

Elever med utviklingshemming undervises i stor grad av assistenter, de har fritak fra fagplanene, fritak fra evaluering, fritak fra lærebøker og i hovedsak fritak fra å lære.

Våren 2017 ble "Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging" nedsatt. Ekspertgruppens mandat omfatter det meste, utenom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det kan godt være at ekspertgruppen kommer med forslag som kan være positive for elever med mindre tilretteleggingsbehov. Ekspertgruppen mangler ekspertise både på utviklingshemming og CRPD. Det er all grunn til å dempe forventningene.

Arbeid

FN-konvensjonens artikkel 27 sier at en skal legge til rette både for yrkesutdanning og yrkesdeltakelse for mennesker med utviklingshemming. Yrkesutdanning er det knapt noen med utviklingshemming som får. Andelen som kommer inn i arbeidsmarkeder er i dag lavere enn i 1991. Den gang var det en politisk målsetning å øke arbeidsmarkedstiltakene. Imidlertid har det kommet visse signaler som kan tyde på at arbeidsminister Anniken Hauglie er bekymret for situasjonen og kan tenke seg å gjøre noen grep for å bedre situasjonen.

Boligpolitikk

Den statlige boligpolitikken styres av Husbanken. Når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet, så styres Husbanken av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Mennesker med utviklingshemming er ikke lenger blant de vanskeligstilte i boligmarkedet. Vi er blitt inkludert, –i eldreomsorgen! Boligpolitikken for mennesker med utviklingshemming springer ut fra Demensplan 2020. Her styres Husbanken av Helse- og omsorgsdepartementet. FN-konvensjonens artikkel 19, sier blant annet at "mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform". Men denne artikkelen synes verken Helse- og omsorgsdepartementet eller kommunene å kjenne til. Mennesker med utviklingshemming plasseres i bofellesskap som blir stadig større og mer institusjonspreget.

Skal myndighetene markere FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, så kan de gjøre det med å lese FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er på tide at også Norge gjør et forsøk på å etterleve konvensjonen. En god begynnelse vil være om barne- og likestillingsminister Solveig Horne får med seg sine kolleger i sektordepartementene slik at vi får en politisk oppfølging av Rettighetsutvalget innstilling, godt forankret i Stortinget.

Jens Petter Gitlesen

3 desember 2017

  • 2017-12-09 Ja! TakK de komment. Det blir jeg enig med mange ogsaa vil gjerne skrive noe mer ellers aa gi noe konkrete eksampler. Haaper at vi kunne FAA bruke sjanse aa skrive noe tanker faatt I hodet. For eksampler, jeg har faatt en sak som har plaget meg I mange aar, en diskrimnering sak. Desseverre kunne ikke saken utlooses lett. Hvorfor det ? Hva er det Grunnlagetet? Grunnlagetet aarsaken er det diskrmnering gjort av de professional fag personle. Vennligst tar kontakt for detalje beskrivelse. TakK! Ja! Jeg er et stykk med utvikingshemm p.g.a.avorligt hodeskadet faatt I en utrolig traffic ulykke BT18.01.00 . Noah.liuzheng@gmail.com
  • 2017-12-05 Jeg er helt enig med Berit Ovesen og det problemet omfatter langt flere enn bare myndigheter og profesjonene. Det største problemet med rettighetsutvalget er at dem er mer opptatt av å opprettholde budsjettene på et lavest mulig nivå enn de er av å se på de reelle problemene og komme forslag som vil gjøre noe med dem. Steinar Wangen
  • 2017-12-05 Jeg vil hevde at i tillegg til penger handler svikt i tilbudene og dårlige liv for mennesker med utviklingshemning og holdninger, menneskesyn og glede over å bestemme over andre, dvs makt. Berit Ovesen
  • 2017-12-04 Du har helt rett, Alf Anvedsen. NOU 2016: 17 På lik linje, dokumentere påstandene i blogginnlegget. Dokumentasjonen fantes før Rettighetsutvalget skrev sin innstilling. Rettighetsutvalget skal ha ros for å ha samlet dokumentasjonen. Jens Petter Gitlesen
  • 2017-12-04 1) En veldig vesentlig ting Alf Anvedsen ikke har fått med seg er lanseringen utvalgsleder hadde av nevnte NOU for der sier han rett ut at utviklingshemmede er den gruppen i det Norske samfunnet man vet aller minst om. Noe som tilsier at det er svært lite som er dokumentert om målgruppen. For å nevne et eksempel som NOU På Lik linje ikke nevner er psykososiale forhold i bedrifter som tilbyr VTA til utviklingshemmede. 2) En ting Anvedsen ikke har fått med seg er at politikerne i utvalget kommer fra Høyre og Frp. Utvalgets forslag om å overføre VTA for utviklingshemmede til kommunene. Dette er et system som blir finansiert utenfor Nav systemet. Dette innebærer at det ikke noe krav til politiattest for de som skal jobbe med utviklingshemmede og det er heller ingen krav til kvalitetssikringssystemer så dobbeltmoralen til utvalget er at de på den ene siden sier at det foreligger diskriminering for i neste omgang både forsterke diskrimineringen og svekke rettsikkerheten. Det spesielle her er at utvalget er enstemmig i dette forslaget og NFU kom etter hvert med i dette utvalget noe som betyr at de støtter et forslag de selv opplever som diskriminerende. 3) NOUEN gjelder for kun 30% av målgruppen. 4) Anvedsen har åpenbart ikke forstått hva jeg skriver for jeg benekter ikke at myndighetene og profesjonene har sin del av ansvaret for at rettighetene til funksjonshemmede ignoreres men det jeg sier er at de ikke er alene om det for jeg vet for eksempel at utviklingshemmede på VTA er gjenstand for usaklig oppsigelse og det er styrene som oppretter personalsakene og der er både fagbevegelsen og rådet for funksjonshemmede representert så kort fortalt foreligger det en total svikt over hele linja. Derfor mener jeg at det er INGEN som bryr seg om hvordan funksjonshemmede og da spesielt utviklingshemmede har det. Steinar Wangen
  • 2017-12-03 Det forbundsleder her skriver er godt dokumentert, bl.a. i NOU 2016:17 På lik linje. Alf Anvedsen
  • 2017-12-03 Årsaken til at funksjonshemmedes rettigheter er gjemt, glemt og ignorert skyldes at det eneste som betyr noe er penger og dermed er det ingen som reelt bryr seg om målgruppen. Steinar Wangen
  • 2017-12-03 Vi får håpe at de som skal bestemme framover vil etterleve FN-konvensjonen. Det er en evig "kamp" mot de som i utgangspunktet skal hjelpe de med spesielle behov. De oppfører seg diktatorisk ut i fra eget forgodtbefinnende på hvilke tjenester som skal ytes, og overprøver alle andre instanser, inklusive habiliteringstjenester, leger, psykologer og andre fagpersoner og -instanser. Min konklusjon er at det er en uetisk offentlig maktmisbruk, som dessverre sjelden, om noen gang, får konsekvenser for de som ikke følger gjeldende lover og regler. Morten Sørgård
  • 2017-12-03 Denne bør lesast, JPG er tydelig på korleis stoda er i kongeriket. Geir Tore Søreide
  • 2017-12-03 Takk for mye informasjon, selv om det var mye negativt , men vi må løfte dette arbeidet enda mer i alle kommuner ! Jeg vil etterspørre enda mer i min rolle som leder av Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne iAsker kommune. Ingvild Tautra Vevatne
  • 2017-12-03 Det er underlig at godt dokumenterte forhold til de grader ikke blir hensyntatt. Myndighetenes egne tilsynsorganer avdekker ulovlige forhold år etter år uten at det blir tatt grep. FN som man ellers ønsker å henvise til overser man nærmest når det gjelder konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hvorfor? Tore E. Olsen
  • 2017-12-03 En artikkel som burde være pensum for bestemmende myndighetene. Politikerne burde ha den på lesesalen. Per Tollefsen
  • 2017-12-03 Topp artikkel! Får håpe den blir lest av alle med makt og myndighet innen feltet. Elfinn Færevåg

Tips noen om siden