– Jeg betviler ikke at personer med Downs syndrom er lykkelige, kan oppleve mestring og mening med tilværelsen. Men like fullt er de begrenset i akkurat de kapasiteter som vi gjerne holder fram som spesielt attråverdige ved det å være menneske, som blant annet vår rasjonalitet, vår evne til å styre våre liv og evne til å søke sannhet, fortalte Aksel Braanen Sterri til avisen Minerva.
Hvordan Sterri har søkt og funnet sannheten om det tredimensjonale menneskeverdet, sier han ikke noe om. Men Sterri er ikke alene om å velge et slikt usivilisert syn på medmennesker.
Sterris syn kommer fra hans grublerier rundt fosterdiagnostikk. De menneskelige egenskaper som ligger til grunn for hvor fullverdige liv Sterri mener en vi få, er lettere å benytte og har høyere presisjon når de anvendes på medmennesker enn på fostre.
Aksel Braanen Sterri ønsker å sortere bort barn med Downs syndrom. Hadde det vært mulig å påvise homofili ved fosterdiagnostiske undersøkelser, så ville Sterri vært motstander av å sortere dem bort, forteller han.
–Problemene med homofili er samfunnsskapte, til forskjell fra Downs syndrom. De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det, forklarer Sterri.
– Jeg er åpen for å tillate at embryoer som har dårlige forutsetninger for å leve gode liv, blir valgt bort. Det inkluderer embryoer med anlegg for psykisk sykdom, som beviselig er den enkeltfaktoren som er verst for livskvaliteten vår, fastslår Aksel Braanen Sterri.
Hva som betraktes som sykdom, hva som er akseptabel oppførsel og hva som er gode liv, kan være vanskelig å avgjøre. Homofili ble betraktet som såpass alvorlig at det først ble avkriminalisert i 1972. I 1992 ble diagnosen fjernet fra WHO sin diagnosemanual. I år 2000 vedtok Norsk psykiatrisk forening at homofili ikke skulle behandles. WHOs diagnosemanual har fortsatt psykiatriske diagnoser som transseksualisme, transvestittisme, fetisjisme og sadomasochisme. Det kan være vanskelig å skille psykiatri fra moralisme.
Det var litt enklere i middelalderen. Diagnosene var færre og de syke fikk stell hjemme. Almissehusene, våre første sykehus, fungerte som sosial renovasjon som sørget for et bybilde fritt for smittsomme, drikkfeldige, vannvittige og lettsindige.
Våre normer og holdninger bestemmer hvilke menneskelige egenskaper og hvilken oppførsel som aksepteres og hva som bør behandles. Sykdomsforklaringer har i gjennom historien vist seg å være effektive midler for undertrykkelse og diskriminering. Sterris tredimensjonale gradering av menneskeverdet og hans betraktninger om psykiske lidelser, er en videreføring av rasehygienens undertrykkende tradisjon.
Det er forståelig når Ingeborg Motzfeldt i en twittermelding kobler Aksel Braanen Sterris tanker til nazistisk ideologi. Starten på Hitlers utryddelsesprogram T4, var en slags barmhjertighet overfor dem som en mente aldri ville få noe leveverdig liv. Sterri gir selv oppskriften på sine Übermensch, nemlig de som har stor tankeevne, er flinke til å styre sine liv og som er sannhetssøkende.
Rasehygienen til Sterri står ikke i et en-til-en forhold til nazismen. Historien er full av lignende tankegods fra de fleste politiske retningene. Gjennom skolehistoriene har de fleste barn med utviklingshemming vært definert som dannelsesudyktige, dvs. at de hadde et redusert menneskeverd fordi de ikke ville være i stand til å ta i mot guds ord. Steriliseringslovgivningen var et veldig konkret uttrykk for redusert menneskeverd. Utviklingshemming har gjennom alle tider blitt benyttet som forklaring på alskens umoral. De rundt 1400 kvinnene som etter krigen ble internert på Hovedøya fordi de hadde vært sammen med tyske soldater, ble i stor grad diagnostisert som utviklingshemmede og det ble anbefalt eugeniske tiltak.
Tanker om gradering av menneskeverdet er ikke noe nytt. Tragediene i kjølvannet av slikt syn er mange. Heldigvis forstår de fleste at både menneskeverdet og livslykken er mer sammensatt en noen makter å tenke seg til. En kan velge å ha respekt for medmennesker av ulike kategorier. Det å ikke gradere menneskeverdet trenger ingen filosofisk utredning, det er nok med allmenn høflighet.
Jens Petter Gitlesen
