Over hele landet vil NFU-lag arrangere valgmøter, møte innbyggere og politikere, og fortelle om våre viktigste saker.
Arrangementsliste:
17 aug Valgmøte NFU Troms
19 aug Valgdebatt NFU Elverum
22 aug Valgmøte NFU Oslo
23 aug Valgmøte NFU Stavanger
24 aug Valgmøte NFU Eidsvoll
28 aug Valgdebatt NFU Hadsel
29 aug Valgmøte NFU Klepp
30 aug Valgmøte NFU Hamar
30 aug Valgmøte NFU Trondheim
30 aug Valgmøte NFU Volda og Ørsta (Volda)
30 aug Valgmøte NFU Volda og Ørsta (Ørsta)
31 aug Valgmøte NFU Haugesund
31 aug Valgmøte NFU Bergen
05 sep Valgmøte NFU Sauda
06 sep Valgmøte NFU Asker
NFU vil også være representert under Arendalsuka:
Tirsdag 15.8. 18:30-19:30 - Ekskludert i skolen, diskriminert i arbeidslivet – Funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes.
Onsdag 16.8. 14:30-15:15 - 1900-tallets institusjoner for utviklingshemmede ble nedlagt, men i 2023 blomstrer de.
Torsdag 17.8. 11:30-12:30 - BPA – Fra helse til likestilling - Fra ord til handling – Vi utfordrer politikere fra flere partier
Stands
SAFO, NFU og NHF har fått standplass ved siden av hverandre, 122, 123 og 124 på Torvet.
https://ikt-agder.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=1cd032fdf91c4522b879b12866d6d78e
NFU sine hovedsaker i valgkampen er Arbeid, Bolig, Utdanning, Helse, Fritid og Assistanse.
Arbeid
Arbeid er for mange mennesker viktig for å oppleve eget verd. Arbeid er en viktig faktor for å ha en variert og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Bedriften skal gi tilrettelagt opplæring og nødvendig individuell bistand til arbeidstaker.
Den enkelte arbeidstaker utbetales lønn i forhold til egne evner og produktivitet, mens trygden skal være det supplerende element for å oppnå 100% ytelse.
Arbeidstaker må få hjelp til å prøve ut ulike ordninger innen arbeidslivet.
Arbeidstakere med utviklingshemning må få reell mulighet til å melde seg inn i fagforening dersom de ønsker det.
Arbeid er å utnytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet. Gjennom arbeid produseres varer og tjenester for et marked. For arbeid utbetales det lønn. Det er viktig at den samlede lønn gir høyere inntekt enn trygd alene.
Arbeid er viktig for alle mennesker, også for mennesker som av ulike grunner har mindre arbeidsevne enn andre. Tilbud om arbeid må derfor betraktes som en menneskerett.
Arbeidsplassen må være i eller tilknyttet vanlige bedrifter i offentlig/privat virksomhet eller arbeidsmarkedsbedrifter.
Arbeidet skal være meningsfylt og bedriften skal legge til rette for utvikling.
Det er det offentliges ansvar å sørge for at alle voksne mennesker med utviklingshemning får tilbud om arbeid.
Bolig
I vårt samfunn blir eget hjem betraktet som en menneskerett og er forbundet med personlig identitet, selvstendighet og ansvar. Mennesker med utviklingshemning må ha lik rett til dette.
Forholdene må legges til rette slik at mennesker med utviklingshemning kan oppnå de godene som eget hjem gir.
I retten til eget hjem ligger en rett til å eie eller leie en bolig i vanlig bomiljø. Personer med utviklingshemning må ha rett til både praktisk og økonomisk hjelp for å kunne ta reelle valg. Boligen skal ikke ha en ytre utforming som skiller den ut fra bebyggelsen for øvrig. Den må tilfredsstille vanlige krav til kvalitet og livsløpsstandard.
Mennesker som har en fysisk funksjonshemning, skal ha rett til en tilrettelagt bolig utover livsløpsstandard.
Retten til eget hjem innebærer en individuell rett til å velge hvor en vil bo. En må ha rett til å si nei til en bolig som er bygd ut fra gruppetenking og hensynet til rasjonell tjenesteytelse.
Boligen er den fysiske rammen rundt det som er et hjem. Hjemmet er stedet der den eller de som bor der, har en udiskutabel råderett. Derfor er et hjem også preget av de personene som bor der.
Det å ha et eget hjem som en alltid kan komme tilbake til, er grunnleggende viktig for alle mennesker.
Bygging av boliger for grupper av mennesker med utviklingshemning fører til stigmatisering, noe som forsterker en myte om at mennesker med utviklingshemning er like og derfor må leve og opptre i gruppe.
Bolig med fellesareal bygget for mennesker med utviklingshemning er ofte med på å gi boligkomplekset en ytre ramme som skiller seg ut.
Fellesarealet inneholder ofte stue og kjøkken, og de som bor der har dermed to stuer og to kjøkken å forholde seg til. Mange gjøremål som naturlig hører til i eget hjem, blir flyttet til fellesarealet. Dette svekker muligheten til å oppleve alle de godene eget hjem gir, samtidig som det hindrer reell individuell tjenesteyting.
De fysiske rammene påvirker holdninger og handlinger til tjenesteyterne og andre. Derfor skal en bolig tilrettelegges og utformes slik at den gir klare signal om at den er et vanlig hjem.
En annen konsekvens av å bo gruppevis er at det hindrer enkeltmennesker med utviklingshemning i å bli inkludert i et naturlig nabofellesskap.
Et eget hjem med utgangspunkt i enkeltmenneskets ønsker, og behov gir de beste muligheter til livsutfoldelse og til å bli møtt med respekt.
De senere årene har det blitt et økende problem at leiekostnadene i kommunale boliger har vokst uforholdsmessig mye. Bruk av gjengs leie ved fastsetting av husleie i kommunale boliger må fjernes. Mange har leiekostnader på kr 12.000 eller mer. Husleiens størrelse bør ha et tak i forhold til inntekt. Mange kommuner benytter også tidsavgrensede husleieavtaler for lettere å kunne flytte leietakere med utviklingshemning. Kommunene må bare ha mulighet til å benytte midlertidige husleiekontrakter i tilfeller hvor årsakene til leieforholdet er av midlertidig varighet.
Utdanning
Barn/elever med utviklingshemning har rett til tilrettelagt opplæring ved den barnehagen eller den skolen de naturlig sokner til.
I grunnskole og i videregående skole har elever med utviklingshemning rett til tilrettelagt opplæring i ordinær klasse sammen med andre elever på samme alderstrinn.
Elever med utviklingshemning må få rett til plass i skolefritidsordning når foreldrene mener det er behov for det.
Voksne som har behov for det må få oppfylt reell rett til voksenopplæring.
Opplæring skal gis av faglig kompetente lærere i før- , grunn- og videregående skoler.
Innen voksenopplæring kan opplæring også gis av annet høgskoleutdannet personell.
Barn med utviklingshemning tjener på tidlig stimulering og pedagogisk tilrettelagte tiltak i førskolealder. Gjennom tilrettelagte tiltak i førskolealder styrkes deres forutsetninger for senere læring.
Det må opprettes nok plasser i barnehagen i nærmiljøet, og ansatte må ha nødvendig faglig kompetanse.
Ved å få opplæring i det lokale miljøet og innen samme organisatoriske ramme som andre, kan mennesker med utviklingshemning opprettholde en bred kontaktflate til jevnaldrende. Det er en viktig forutsetning for at en skal oppfatte seg selv som fullverdig medlem av samfunnet.
Gjennom deltakelse lærer en samfunnets regler og normer. Samtidig er slik kontakt også en forutsetning for at jevnaldrende, og dermed samfunnet, skal kunne utvikle forståelse og respekt for mennesker med utviklingshemning.
Alle elever har rett til å gå på den skolen de sokner til. Foreldrene blir ofte rådet til å velge eller søke andre løsninger med den begrunnelse at eleven dermed vil få et bedre tilrettelagt undervisningsopplegg, bedre utstyr og bedre kvalifiserte lærere.
Det er viktig å understreke at kommunen plikter å legge forholdene til rette ved skolen eleven sokner til.
Alle elever har i dag rett til klassetilhørighet. Klassetilhørighet er nødvendig for at skolen skal være et inkluderende fellesskap. Elever med utviklingshemning skal ta del i det sosiale, faglige og kulturelle fellesskapet på en likeverdig måte. Dette er like viktig i videregående skole som i grunnskolen.
Løsninger med segregerte grupper på 4 eller 8 elever skaper ikke tilhørighet i et skolefelleskap.
Kommunene er pålagt å ha en skolefritidsordning. Gjennom forskriftene er de pålagt å legge skolefritidsordningen til rette for elever med funksjonshemninger.
Verken lov eller forskrifter gir elever med funksjonshemninger fortrinnsrett til skolefritidsordningen.
Elever med utviklingshemning må sikres rett til skolefritidsordningen når foreldrene mener eleven har utbytte av det.
Skolefritidsordningen gir muligheter til deltakelse i aktiviteter og lek med jevnaldrende og er med på å knytte kontakt og vennskap, som er en viktig forutsetning for sosial inkludering både i skole og nærmiljøet.
Forskriftene for skolefritidsordningen gir elever med funksjonshemning anledning til å fortsette i skolefritidsordningen fra 4. til 7. klasse. Det er minst like viktig at elever som har behov for det, tilbys aldersadekvate fritidsopplegg uavhengig av skolefritidsordningen.
Arbeidet med å utvikle videregående opplæring som fremmer yrkesferdigheter og livsdyktighet til mennesker med utviklingshemning må videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å tilrettelegge og dokumentere utdanningsløp mot delkompetanse og kompetanse som leder til reell forberedelse for yrke. Lærlinger som har behov for det, må få særskilt tilrettelagt opplæring.
I de fleste tilfeller trenger mennesker med utviklingshemning lenger tid på utvikling og modning i forhold til læring. Videregående opplæring må derfor også formidle grunnleggende kunnskaper.
Retten til opplæring for voksne som har behov for det på grunnskolens område, er igjen presisert i opplæringsloven. NFU mener at opplæringen må gis av faglig kompetente lærere eller av annet personell med relevant høgskoleutdanning. NFU må arbeide for å sikre vedlikeholds-undervisning.
Prinsippet om «livslang læring» har særlig betydning for mennesker med utviklingshemning.
Helse
Mennesker med utviklingshemning skal ha tilgang på de samme helsetjenester som resten av befolkningen. Helsetjenestene omfatter både de kommunale helsetjenestene som allmennlege, hjemmesykepleie og helsestasjonstjenester og spesialisthelsetjenesten.
Vi ser i dag at det er behov for flere målrettede tiltak for å bedre helsetjenester til utviklingshemmede må styrkes. Det må gis nok tjenester til å dekke individuelle behov.
Det er laget en nasjonal veileder, «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning», den bør kommunene ta i bruk mer aktivt.
Eldre personer med utviklingshemning må som andre eldre ha rett til å bo hjemme så lenge som mulig og få tilgang til ordinære sykehjemsplasser ved behov.
Kommunene må utvikle og ta i bruk bedre metoder for brukermedvirkning. Metodene må bidra til at den enkelte på bedre måte får bidratt til utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud. På systemnivå må kommunene sørge for at brukerne får deltatt og sikres medvirkning i planlegging og utvikling av tjenestene.
NFU mener vi har en lang vei å gå for å ivareta personer med utviklingshemning sin psykiske helse. Personer med utviklingshemning må få den samme tilgangen til psykiske helsetjenester. Prioriteringsveiledere for habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern må understrekes at psykisk helsevern har ansvar for behandling av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning. Det trengs øremerkede midler til forskning på psykisk helse blant personer med utviklingshemning.
Fritid
Mennesker med utviklingshemning har, som alle andre, behov for avveksling, rekreasjon og stimulering i form av kultur- og fritidstiltak. Slike behov skal dekkes gjennom de ordinære tilbud samfunnet gir. Deltakelse i ordinære kultur- og fritidstiltak gir en bredere kontaktflate og gjør det lettere å bli akseptert og inkludert i samfunnet.
Det bidrar også til at samfunnet på sin side utvikler respekt og forståelse for mennesker med utviklingshemning og den enkelte person med utviklingshemning.
Samfunnet har en klar forpliktelse til å tilrettelegge de ordinære fritids- og kulturtilbudene for alle mennesker. Mennesker med utviklingshemning som ikke selv greier å oppsøke kultur- og fritidstilbud, må få hjelp til det.
Som alle andre har mennesker med utviklingshemning full rett til å velge fritidstiltak etter egne interesser og forutsetninger. Retten til fritt valg omfatter også retten til ikke å delta i foreslåtte tiltak.
Mange personer med utviklingshemning trenger ekstra bistand eller ledsagere for å kunne delta i kultur-, fritidstiltak og feriereiser.
Noen har også behov for tilrettelagte transportordninger. Slike ordninger må være fleksible og ta utgangspunkt i den enkeltes behov.
De som har behov for det, må få økonomisk støtte til å dekke ekstrautgifter i forbindelse med skyss og ledsager. Ekstrakostnader i denne sammenheng må dekkes av det offentlige.
- Kommunene må legge til rette for at alle innbyggere uansett funksjonsnedsettelse skal kunne utøve sin tro.
- Kommunene må prioritere å støtte frivillige aktiviteter og organisasjoner som støtter opp under arbeidet for å skape en bedre hverdag og et bedre fritidstilbud for utviklingshemmede.
- Mennesker med utviklingshemninger må få tilstrekkelig BPA-timer til å delta på fritidsaktiviteter og til å kunne dra på ferier.
- Kommunene må tilrettelegge for at BPA-assistent(er) kan delta på deler av ferien uten at den enkelte bruker alle sine timer. Det kan for eksempel være å se på en ordning der man i tillegg til ordinær BPA i løpet av året får innvilget ekstra timer med BPA som skal brukes til ferie.
- Alle barn som har en utviklingshemming skal ha rett på et tilrettelagt ferietilbud hvis man ikke har andre alternativer
- Kommunene må legge opp til et den enkelte personen med utviklingshemming har valgfrihet av ulike fritidstilbud.
Brukerstyrt personlig assistanse – BPA
Overgangen fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet og fra en sosialtjenestelov til en helse- og omsorgstjenestelov har vridd perspektivet i BPA-ordningen fra likestilling til et helsefokus. Vi vil ha tilbake intensjonen som lå i sosialtjenesteloven.
CRPD artikkel 19 fastsetter at personer med nedsatt funksjonsevne har lik rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter. For å oppfylle dette må konvensjonspartene sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering. BPA er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.
Retten til BPA må gjelde for personer som har vedtak om bruk av tvang og makt. Å ha kontroll over bistanden som gis, slik man har ved BPA, medfører forutsigbarhet, trygghet og frihet i eget liv. Det bidrar til økt livskvalitet og livsglede, og bidrar i mange tilfeller til at atferd som har utløst vedtak om tvang og makt blir redusert eller blir borte. At personer som har vedtak om tvang og makt kan få innvilget BPA vil derfor også være i tråd med formålet i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, om at man skal unngå å bruke tvang og makt. Retten til BPA må gjelde for personer som mottar tjenester som defineres som helsetjenester. Selv om en tjeneste defineres som helsetjeneste, er det ofte ikke nødvendig at det utføres av helsepersonell. Som regel anser ansvarlig lege det som forsvarlig at pasienten selv, eller foreldre, har ansvar for medisinering eller andre helsetjenester. Når ansvarlig lege anser det forsvarlig at oppgavene utføres av pasienten selv eller pårørende, må også en assistent kunne utføre oppgavene. Det kan tenkes tilfeller hvor det er et varig behov for sykepleier- eller vernepleierkompetanse i tjenestene. I disse tilfellene må tjenesten omfattes av BPA, ved at det stilles krav om at det ansettes personer med fagkompetanse i BPA-ordningen til å utføre oppgavene. Dette bidrar til en helhetlig ordning, hvor også personer med et mer komplekst hjelpebehov får oppfylt retten til å leve et likestilt liv. Det må sikres at det medfølger midler til å lønne i henhold til kompetanse
For å sikre likestilling, like muligheter og like rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser er det sentralt at BPA er en sektoroverskridende ordning – en ordning som kan brukes til bistand i og utenfor hjemmet, i skole, skolefritidsordning og utdanning, i arbeid, arbeidstrening og kommunale dagtilbud, i fritidsaktiviteter, sosiale aktiviteter, og i politisk virksomhet. Det er også viktig at ordningen kan brukes på feriereiser, både innenlands og utenlands. For personer med nedsatt funksjonsevne er BPA et hjelpemiddel på lik linje med en rullestol eller en førerhund. Personen som har behov for bistand må derfor få benytte hjelpemiddelet på de arenaer hvor personen har behov for bistand. Det vil bidra til trygghet og stabilitet i hverdagen at BPA følger personen på alle arenaer. Personen vil få færre personer å forholde seg til, og færre personer som må bistå i intime settinger, for eksempel ved toalettbesøk. Dette bidrar til å ivareta verdigheten til den som har behov for bistand. Det vil også bidra til forutsigbarhet og trygghet for den som har behov for bistand, som i mange tilfeller vil kunne bidra til å forebygge utagerende eller uønsket atferd.
NFU erfarer, gjennom tilbakemelding fra medlemmer, at det er stor variasjon mellom kommuner i hvordan søknader om BPA blir behandlet. I mange tilfeller fremstår kommuneøkonomi som en sentral begrunnelse for avslag på søknad om BPA eller innvilgelse av vesentlig færre timer enn det er behov for. Dette bidrar til at kommuneøkonomien der en bor påvirker i hvilken grad personer med bistandsbehov får oppfylt retten til likestilling, like muligheter og like rettigheter. For å sikre like rettigheter og like muligheter over hele landet er det behov for å endre hvordan BPA finansieres.
NFU mener at finansiering av BPA helt eller delvis bør overføres til staten. Enten ved at staten dekker kostnadene for BPA fullt ut, slik som hjelpemidler i arbeids- og velferdssystemet, eller ved at staten dekker en større andel av kostnadene til BPA, etter modell fra ressurskrevende tjenester.
Men inntil finansieringsløsningen endres, er det viktig at kommunene erkjenner at menneskers rettigheter må prioriteres, og at man ikke kan innskrenke menneskers mulighet til samfunnsdeltagelse på bakgrunn av kommuneøkonomi.
- Antall tjenesteytere som den enkelte forholder seg til må ned. Det må jobbes mot hele og faste stillinger. Det vil naturlig føre til bedre kontinuitet i tjenestetilbud.
- Statsforvalterens tilsyn med kommunenes tjenesteorganisering må styrkes. Det må bli lovpålagt at vedtak om tjenester skal være individuelle og timebaserte og knyttet til hvert enkelt individ helt uavhengig av hvor man bor. Vi anbefaler å bruke andre verktøy for timeutregning enn IPLOS.
- BPA må bli gjort lettere tilgjengelig for innbyggere med utviklingshemning, og må bli et reelt alternativ til avlastning i institusjon og til barneboliger.
- Bidra til at kommunene utvikler og tar i bruk bedre metoder for brukermedvirkning. Metodene må bidra til at den enkelte på bedre måte får bidratt til utmåling, utforming og evaluering av eget tjenestetilbud. På systemnivå må kommunene sørge for at brukerne får deltatt og sikres medvirkning i planlegging og utvikling av tjenestene.
- I BPA-ordningene må assistentene sikres gode arbeidsforhold i tråd med Arbeidsmiljøloven