Hva underbygger påstanden om diskriminering?
Det at personer med utviklingshemming ikke slipper til tjenester i psykisk helsevern som innbyggere flest er en kjent situasjon for svært mange. I Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er vi godt kjent med at våre medlemmer utestenges. I en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for personer med utviklingshemming (NKUP) og psykisk lidelse svarer alle respondentene fra habiliteringstjenesten og nesten halvparten fra psykisk helse og avhengighet at de hadde erfaring med at pasienter ikke fikk tilgang til utredning og behandling for sin psykiske lidelse. Drøyt halvparten av respondentene innen generell psykisk helse og avhengighet og noe færre av de som svarte fra spesialklinikker som for eksempel OCD-team (tvangslidelser) oppga at behandlingstilbudene i deres enhet var tilgjengelig for pasienter med utviklingshemming. De som svarte sa at egenskaper ved pasientene (grad av utviklingshemming), ved behandlingsmetodikken, samt ressurser og kompetanse var barrierer for at pasientene kunne nyttiggjøre seg tilbudet. Alle respondentene fra habiliteringstjenesten og nesten halvparten fra psykisk helse og avhengighet hadde erfaring med at pasienter ikke fikk tilgang til utredning og behandling for sin psykiske lidelse (Kartlegging av spesialisttjenester til unge og voksne med utviklingshemming og psykisk lidelse i Norge, NKUP 2021).
Hvordan har det blitt slik?
Da ansvarsreformen med avvikling av fylkeskommunale spesialistinstitusjoner og fylkesteam i Helsevernet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU) ble iverksatt på 1990 tallet var målsettingen at målgruppen skulle få sine tjenester der andre innbyggere fikk de. Tjenestene skulle sørge for utvikling av kompetanse og innretning for å kunne inkludere de som tidligere hadde fått tjenester i HVPU institusjoner. Tidligere fylkesteam i HVPU ble omgjort til Habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten i 1991og skulle utrede og diagnostisere, gi råd og veiledning til kommunene, foreldre og hovedperson.
Psykisk helsevern hevdet i forbindelse med ansvarsreformen at de ikke hadde kompetanse for å behandle innbyggere med psykiske lidelser og utviklingshemming. De har forsøkt å skyve ansvaret over på habiliteringstjenestene selv om det i Lov om psykisk helsevern er en forutsetning at tjenestene skal være for alle.
I tillegg til uvilje mot å utvikle kompetanse for å kunne inkludere personer med utviklingshemming i tjenestene har eksisterende prioriteringsveiledere for psykisk helsevern og habiliteringstjenester bidratt til gråsoner og skapt barrierer. Veilederne er ment som en støtte for inntaksteam til å beslutte om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og til å angi ventetider for å starte helsehjelpen, men også som et virkemiddel for å bidra til lik praktisering og likeverdige helsetjenester uavhengig av geografi og tilstand. I disse veilederne gjøres en differensiering av retten knyttet til grad av utviklingshemming. Begge prioriteringsveilederne for voksne oppgir psykisk helsevern som riktig instans for utredning og behandling av psykisk lidelse for personer med utviklingshemming av lett grad. I prioriteringsveileder for barn og unge psykisk helse inkluderes også moderat grad av utviklingshemming. For utredning og behandling av psykisk lidelse hos personer med moderat og alvorlig/dyp grad av utviklingshemming oppgis habiliteringstjenesten å være rett tjeneste.
Habiliteringstjenester er organisert på ulike måter i helseforetakene og samarbeid mellom tjenester i psykisk helsevern og habiliteringstjenester varierer mye. Uklarheten om hvem som har ansvar og en forutsetning om samarbeid som mange ganger er totalt fraværende har i stor grad bidratt til gråsoner og gjort at personer med utviklingshemming ikke får likeverdige helsetjenester for psykiske lidelser.
Hva kan gjøres for å endre situasjonen?
Helsedirektoretat arbeider nå med oppdatering av prioriteringsveiledere. NFU anmoder på det sterkeste at prioriteringsveiledere slår fast at psykisk helsevern har ansvar for behandling av psykiske lidelser hos alle innbyggere med utviklingshemming. Det vil i mange tilfeller være aktuelt å samarbeide med habiliteringstjenester, men det må slås fast hvem som har ansvaret for et slikt samarbeid.
Regjeringen ved helseminister har mulighet for å styre helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet. Her må kompetansebygging i psykisk helsevern for å kunne inkludere innbyggere med psykiske lidelser og utviklingshemming stilles som krav og det må bes om dokumentasjon på at så skjer.
Det må settes av midler i helseforetakene som sikrer at tjenester til personer med utviklingshemming og psykiske lidelser kan gis.
Diskriminering av personer med utviklingshemming i psykisk helsevern må ta slutt.
Kronikk av Gunn Strand Hutchinson, Nestleder NFU
På trykk i Haugesund Avis 17.07.23, Nordnorsk debatt 19.07.23 og Avisa Nordland 23.07.23