Jens Petter Gitlesen hedres med Ulobas Æresprisen post mortem

Gitlesen døde 18. april i år, og ble minnet blant organisasjoner og landets medier.  I 2013 mottok Gitlesen SOR-prisen for sitt arbeid med å sette utviklingshemmedes levekår på dagsorden, og i 2021 ble han tildelt Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. Han har vært forbundsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede og ledet Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO.

– Jens Petter er en spydspiss for funksjonshemmedes rettigheter i Norge. Han har vist et stort engasjement og vært en viktig medspiller i arbeidet for å få rettighetsfestet BPA og hans utrettelige arbeid har vært vesentlig i arbeidet for å få inkorporert CRPD i norsk lov. Han har vært en forkjemper med en sterk og tydelig stemme. Han er kunnskapsrik og har vist et stort mot gjennom mange års arbeid for utviklingshemmedes menneskerettigheter, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

Ulobas Ærespris har kun blitt tildelt to ganger tidligere. Første gang gitt Lars Ødegård, og i 2021 til Judith Heumann.
Gitlesen stiller seg foran i rekkene blant legender som har vist et enormt engasjement og et pågangsmot med en sterk vilje som de fleste ikke er forunt.

En bauta for utviklingshemmedes rettigheter

Gitlesen har kjempet en mangeårig kamp for funksjonshemmedes menneskerettigheter og har særlig vært en forkjemper for utviklingshemmedes rettigheter og livsvilkår. Han har satt utallige viktige saker som vedrører utviklingshemmede på dagsorden, som leder for NFU, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, som leder av Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), og som universitetslektor på Universitetet i Stavanger.

Beslutningsstøtte

Gitlesen satt i referansegruppen for Ulobas arbeid med beslutningsstøtteråd, og var blant annet medlem av utvalget som foreslo endringer i bruk av tvang i NOU 2019:14.
17 000 utviklingshemmede er umyndiggjort og satt under verge i Norge i dag, og nærmere halvparten av disse er fratatt muligheten til samtykke uten lov og dom. Dette blir iverksatt kun ved en enkel legeerklæring. Gitlesen konkluderte tidlig med at dette er det mest omfattende bruddet på menneskerettigheter i Norge. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges institusjon for menneskerettigheter har senere kommet med samme konklusjon.