Stange Kommune krever at en ung kvinne med utviklingshemming skal bo et bestemt sted for å få tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Det har de ikke lov til.
Mina er 18 år, har Down Syndrom, og er hjemmehørende i Åmot Kommune i Hedmark. Som alle andre 18-åringer i Hedmark, har hun rett til fritt skolevalg i videregående skole. Hun hadde etter to år på Midt-Østerdal Skole på Koppang, ønske om å bytte skole til en privat videregående skole i Stange Kommune. Mina var på besøk på den nye skolen i Stange noen dager i mai 2016, og ble etter det oppholdet helt sikker på at det var denne skolen hun ville gå på. Hun søkte og fikk plass. Hedmark Fylkeskommune bekreftet at de skulle betale for skoleplassen. Hjemkommunen var ikke akkurat hjelpsomme da de fikk høre at Mina ville gå på en annen videregående skole. Verken ansvarsgruppe eller IP fungerte.
Den nye skolen i Stange hadde et botilbud som Mina sterkt ønsket å benytte seg av. Etter besøksdagene på skolen hadde hun allerede fått venner, så da tilbudet om å bo sammen med noen av dem i en leilighet på skolen, ville Mina svært gjerne det. Dette er et kjent og erfaringsmessig meget godt og tilpasset opplegg for ungdommer med utviklingshemming. Skolen er kjent for å ha store kunnskaper og bred, tverrfaglig kompetanse. Skolens ansatte ville da gi Mina de tjenester hun trengte for å bo i leiligheten sammen med de andre ungdommene, nemlig boveiledning, sjølstendighetstrening og sosialisering; tjenester som er definert i Helse- og omsorgstjenesteloven.
Mina startet på skolen i august. Fra første dag har hun hatt det fint, og hun erklærer at hun har fått venner og er lykkelig! Lærerne forteller om ei ung kvinne som er glad, trygg og viser alle tegn på trivsel; altså den beste grobunn for læring.
Mina og foreldrene fikk ikke fred. Åmot Kommune mente faktisk at Mina kunne få det samme botilbudet der, og at hun ikke burde ha skiftet skole. De tilbød Mina leilighet i et kommunalt bofellesskap, en leilighet som Mina aldri hadde søkt på, og som hun heller ikke ville ha. Tjenestene Mina trengte, skulle etter kommunens plan gis i denne leiligheten. Åmot Kommune ville ikke betale for Minas opphold i Stange. Her må man opplyse om at det er de ekstra tjenestene som Mina trenger pga. sin nedsatte funksjonsevne, som er til diskusjon. Skoleplassen betales i sin helhet av Hedmark Fylke. Utgifter til mat og husleie, betaler Mina selv.
Saken ble etter en klage fra Mina og foreldre/verge, sendt til Fylkesmannen i Hedmark. De slo fast at Mina hadde en uomtvistelig rett til tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Åmot Kommune ble gitt medhold i at det ikke var de som skulle betale for dette. Ved å vise til lov om oppholdskommuner, slo Fylkesmannen fast at kommunen der den nye skolen ligger, altså Stange Kommune, skal sørge for, og betale for tjenestene Mina trenger. Brevet fra Fylkesmannen kom i begynnelsen av desember 2016. Over et halvt år hadde gått før Fylkesmannen kom med sin uttalelse, noe som betydde 6 mnd. i usikkerhet og fortvilelse for Mina og foreldrene hennes. Fakturaene for oppholdet på skolen hopet seg opp hos foreldrene. Hvem skulle betale? I desember bestemte imidlertid Åmot Kommune seg for at de skulle betale regningene t.o.m. januar 2017. Smart gjort av Åmot Kommune; de vil nemlig da få hele statstilskuddet for 2016 som blir gitt til kommunen.
Vedtaket fra Fylkesmannen ble like før jul 2016 sendt til Åmot og Stange kommune. Stange Kommune hadde aldri hørt om Mina før! 5.januar 2017 kom et brev til Mina: Stange kommune viser til lov om oppholdskommuner og innrømmer at Mina har rett til tjenester iht. helse- og omsorgstjenesteloven i Stange Kommune. For å få disse tjenestene, krever kommunen imidlertid at Mina flytter ut fra leiligheten på skolen og inn i en kommunal leilighet. Der skal hun få de tjenester hun trenger.
Her har åpenbart mye gått galt for Stange Kommune. Hvilken tolkning gjør de av Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven? Man kan faktisk ikke kreve at et menneske skal bo et bestemt sted eller i en bestemt boform for å få tjenester! Mina har rett til fritt skolevalg. Mina har pga. sin funksjonsnedsettelse rett til tjenester iht. helse- og omsorgstjenesteloven. Disse tjenestene skal gis (med få og ekstreme unntak) der mennesket bor.
Mina er helt klar på hva hun ønsker. Hun har selv skrevet brev til Stange Kommune som bekrefter hennes sterke og klare ønske. «Det er mitt liv det handler om», sier Mina. Vi håper nå at Fylkesmannen i Hedmark tar til fornuft og bekrefter at loven må følges. Også i Hedmark.
Torill Vagstad