For mennesker med utviklingshemming er rettsikkerheten rimelig fraværende i møtet med kommunen. Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, avdekte ulovligheter i rundt 80 prosent av tilfellene. De nasjonale tilsynet med bruken av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming i 2005, avdekket ulovligheter i 87 prosent av tilfellene. Det store omfanget av ulovligheter medførte et nasjonalt tilsyn med tvangsbruken også i 2006. Resultatene viste ulovligheter i 90 prosent av tilsynene. Det nasjonale tilsynet med barneboliger og avlastningsboliger for barn, avdekte ulovligheter i 76,9 prosent av tilfellene.
I lys av tilstanden på feltet, burde spørsmålet være hvordan den statlige styringen kunne styrkes og den kommunale skjønnsutøvelsen reduseres.
Regjeringens forslag
Forvaltningslovens § 34, 2. ledd, siste setning, sier i dag at "Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn."
Regjeringen foreslår å endre setningen til "Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn."
I tillegg foreslås det at paragrafen får et tillegg: "Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret".
Lovforslaget fra regjeringen, skal også gjøre det lettere for kommunene å gå til sak mot staten dersom kommunen mener at klageinstansen har handlet feil.
Både NFU og staten vet hva som vil skje
Mottakere av omsorgstjenester har alltid hatt en svak rettsikkerhet. Forslaget om å legge stor vekt på de kommunale selvstyre er allerede inne i pasient- og brukerrettighetsloven når det gjelder omsorgstjenester. Det er noe av problemet. Bestemmelsen gjør det vanskelig for fylkesmannen å fatte nye vedtak når kommunen har fattet urimelige vedtak.
NFU er svært glade for at Regjeringen foreslo og Stortinget vedtok rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA kom inn i den tidligere sosialtjenesteloven i år 2000, men det fungerte dårlig fordi beslutningen om BPA var underlagt den kommunale skjønnsutøvelsen. Nettopp derfor kjempet handikapbevegelsen i over 10 år for å få rettighetsfestet BPA. Selv om BPA er rettighetsfestet, så er det mange som sliter med å få sin rett.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har langt ned en solid innsats for å sikre at tjenestemottakerne får innfrid sine rettigheter. Erfarinene med uregjerlige kommuner har nok gitt ham mer enn ett grått hår.
Nyanser lovverket
Det finnes områder hvor kommunene fungere svært bra. Områder som gjelder mange av innbyggerne, vil for eksempel være under god politisk kontroll. En kan sikkert finne områder hvor fylkesmannen styrer for mye. Det kommunale selvstyret forutsetter at kommunen evner å styre selv. Det er mer enn nok dokumentasjon på at det ikke er tilfelle når det gjelder levekårene til mennesker med utviklingshemming. Når kommunen ikke kan styre selv, trengs mer statlig styring.
Jens Petter Gitlesen
