Normalfordelinger

Psykolog, – fagperson eller diagnose?

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Stavanger nekter å slette utviklingshemmingsdiagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter, melder TV 2. Dette til tross for at jenten har gjennomsnittskarakterer og fikk fem i norsk muntlig. Mye tyder på at BUP har større problemer enn pasientene.

– Diagnoser er ferskvare, sier avdelingssjef ved BUP, Stavanger universitetssykehus, Lars Conrad Moe til TV 2.

Tidligere var utviklingshemming en livslang tilstand, men slik er det ikke lenger ved Stavanger universitetssykehus. Mange hadde nok verdsatt om tilstanden var forbigående, men utenom ekspertene ved Stavanger universitetssykehus, er det få som har erfart ferskvarevarianten av utviklingshemming.

Flere har imidlertid erfart BUPs sykelig tiltro til tester og sjekklister. Jeg bisto foreldre til ei jente med store utfordringer for noen år siden. Jenta var blant de beste kundene til BUP. Hver gang hun ble henvist til BUP, fikk hun en ny diagnose. Ut over diagnosen, var det ingen hjelp å få.

Psykometriske tester er omtrentlige hjelpemidler

Fagfolkene ved BUP har ikke forstått at psykometriske tester og sjekklister er hjelpemidler og langt i fra noen fasit. IQ-tester er blant de beste instrumentene. Hvis personen som testes er rimelig opplagt, vil testskåren variere lite dersom samme testen gjennomføres flere ganger. Er pasienten trett, stresset eller engstelig, kan testresultatet variere med flere titals poeng. Når samme person tar forskjellige anerkjente IQ-tester, kan resultatet også variere med flere titalls poeng. Forholdet er ingen kritikk av testene, men en konsekvens av at testene kun er et hjelpemiddel i diagnostikken.

Shirley Gordon, Simon Duff, Davidson Terry og Simon Whitaker sammenlignet de to anerkjente testene WAIS-III og WISC-IV blant 17 16-åringer som mottok spesialundervisning. I gjennomsnitt var elevenes IQ-skåre 11,82 poeng høyere på WAIS-III enn på WISC-IV. Den største individuelle forskjellen var på 20 poeng (41 poeng på WISC-IV og 61 poeng på WAIS-III).

Alan S. Kaufman viser til forsøk hvor de samme 12 elevene ble testet med tre ulike IQ-tester. IQ-skårene lå i intervallet 75 til 127. I gjennomsnitt var elevens høyeste IQ-skåren 11,9 IQ-poeng høyere enn den elevens laveste IQ-skåre. For eleven med størst forskjell mellom IQ-testene, var forskjellen mellom laveste og høyeste skåre 22 IQ-poeng.

 

En skal ikke se bort i fra at drøyt halvparten av den norske befolkningen kan stå i fare for å få en utviklingshemmingsdiagnose dersom en slavisk hviler på IQ-testing. Sannsynligheten for at testen skal tilordne en person en iq under 70 poeng, gitt at personen har en iq på 100, er ikke oppgitt, men differansen er på 30 poeng. Variasjonen i skåre mellom ulike tester kan i små utvalg variere med over 20 poeng. Det finnes mange flere feilkilder, noe som skulle tilsi en ikke neglisjerbar risiko for å tilordne folk med gjennomsnittlig iq en iq-skåre som tilsvarer utviklingshemming.

 

Diagnosen utviklingshemming medfører også vansker med dagliglivsferdigheter og sosiale ferdigheter. På dette feltet er det ikke en gang utviklet upresise tester. En er overlatt til sjekklister som er ment å være screeninginstrument. Siktemålet med screeningundersøkelse er å fange opp de personene som bør vurderes grundigere. Slike sjekklister vil derfor fange opp svært mange som senere viser seg ikke å ha utfordringen som det sjekkes for.

 

Psykiske lidelser er beskrivelse av oppførsel

Diagnose blir ofte forbundet med somatisk sykdom. Får en influensadiagnosen, så er det influensaviruset som er årsaken. Psykiske lidelser er beskrivende. De forteller ikke om årsaken til lidelsen, men gir et navn på den oppførselen som beskrives i diagnosemanualen. Oppførselen er altså årsak til diagnosen. I somatikken er diagnosen vikningen av en årsak.

 

Har et barn eller ungdom store problemer med å lære på mange felt, henger etter i utvikling og har behov for bistand på enkelte eller flere livsområder for å greie seg, så tyder dette på utviklingshemming. Hva testen sier er komplett uinteressant dersom en som ikke har problemer med å lære eller som ikke henger etter i utvikling.

 

Helsevesenet skal være til hjelp for pasienten. Hvis BUP ved Stavanger universitessykehus skal ta sin oppgave alvorlig, så bør de først og fremst holde fokus på tiltak som hjelper pasientene som sliter. TV 2 sin omtale tyder på at BUP gjør det motsatte.

Det er tvilsomt om BUP vil få gjennomslag for ferskvarevarianten av utviklingshemming. Det er langt større sjanse for at det evne å omgjøre psykolog til en diagnose.

Jens Petter Gitlesen

25 februar 2017

Tips noen om siden