Avisen Budstikka skriver om Kathrine (26) som er blitt utsatt for vold fra ansatte tre ganger de fire årene hun har bodd i bofellesskapet på Rud. Kommunen har opplagt problemer med å få tjenestene til å fungere i bofellesskapet, noe som også er påpekt av Fylkesmannen. Det er både utilgivelig og når kommunen ikke anmelder slike saker til politiet. Alle vet at det er politiet som har ansvar for å etterforske mulig brudd på straffelovgivningen. Men når det gjelder mennesker med utviklingshemning, synes en å benytte andre regler og normer enn de som anvendes overfor folk flest, slikt kalles diskriminering og Kathrine er et konkret eksempel på de diskriminerende holdningene som eksisterer.
Retningslinjer om overgrep
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for forebygging og oppfølging av seksuelle overgrep overfor mennesker med utviklingshemning. Tiltaket er positivt, men kan opplagt forbedres.
For det første er det ingen grunn til å begrense retningslinjene til seksuelle overgrep. Alle eller de fleste tiltakene kan uproblematisk generaliseres til å gjelde alle overgrep. For det andre kan en styrke sikkerheten for at rettningslinjene blir fulgt. Nå er det en fare for at kun de mest interesserte, det vil si dem som utgjør det minste problemet, finner fram til Bufdirs nettsider og leser rettningslinjene. Retningslinjene kan også gjøres mer forpliktene ved å uttrykke dem i forskrifts- eller rundskrivsform.
Institusjonene er nedlagt
– Det er tre svært beklagelige hendelser som gjør at vi ser behovet for å styrke rettssikkerheten for beboere i våre institusjoner, uttaler Bovild Tjønn, kommunaldirektør for pleie og omsorg i Bærum kommue til avisen Budstikka.
Institusjonene ble nedlagt i 1991, noe den ansvarlig kommunaldirektøren burde vite. Personer med utviklingshemning er innbyggere som bor i sine egne hjem, mottar kommunale tjenester og har de samme rettigheter og plikter som alle andre innbyggere.
Det er like ille at få av kommunepolitikerne er klar over forholdet. I det kommunale bofellesskapet på Rud bor 12 personer. I 1989 bodde de fleste bebodde de fleste beboerne under HVPU i såkalte biinstitusjoner. Den gjennomsnittlige biinstitusjonen hadde 13 beboere.
Lossiusutvalget hadde som mandat å foreslå forbedringer av HVPU. Resultatet ble at en nedla institusjonsomsorgen fordi det var selve boformen som var problemet. Det er trist at selv ledende byråkrater i store kommuner er ukjente med våre nasjonale politiske målsetninger og våre internasjonale forpliktelser på feltet. Etter 25 år, er det på tide at også Bærum kommune følger reformen for mennesker med utviklingshemning.
Manglende sanksjoner
Bærum kommune er på ingen måte alene. Statlig unnlatelsessynd rammer svært mange. Bærum er kritisert av Fylkesmannen. Ofte retter kommunen seg etter Fylkesmannens pålegg, men eksemplene på det motsatte er dessverre mange. I den senere tid har saken rundt Villa Eik fått stor mediaoppmerksomhet. Til tross for gjentatte pålegg fra Fylkesmannen har Oslo kommune ikke maktet å rette opp situasjonen på fire år. Få tilsynsmyndigheter har så få virkemidler som tilsynet med kommunale omsorgstjenester.
I går skrev Dagbladet om arbeidstilsynet som truer hotellbaron Petter Stordalen med mulkt for ikke å ha sikret ansattets arbeidsforhold ved ett av sine hoteller. Tilsynet med kommunale omsorgstjenester har ikke sanksjonsmuligheter. Nettopp derfor kan forholdene som har utløst de tre voldsepisodene overfor Kathrine vedvare.
NFU jobbet iherdig for å få innført sanksjonsmuligheter i forbindelse med den nye helse- og omsorgstjenesteloven. Mange politikere innså behovet for sanksjonsmidler. Når det ikke kom sanksjonsmuligheter i lovverket, så er det vårt klare inntrykk at dette var av hensyn til kommunene.
Rettsikkerheten synes fortsatt å være minst overfor dem som trenger den mest.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Regjeringen har fått utredet konsekvensene av at Norge tilslutter seg tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilleggsprotokollen åpnet for individuell klageadgang på konvensjonsbrudd. Forhåpentligvis kommer saken til Stortinget. Da kan vi forvente sterke motkrefter begrunnet i problemene med å overføre myndighet til internasjonale organer. Skulle vi slutte oss til tilleggsprotokollen, kan vi forvente svært få individuelle klagesaker. For å behandle klagesaken, skal nemlig de nasjonale klageordningene vært gjennomført.
Når det gjelder overføring av myndighet til internasjonale organ, så synes det å være mindre problematisk dess sterkere interesser som står bak, slik som tilfellene EU, Nato og kanskje også TISA.
Visjon uten tiltak er et ønske
Samme dag som avisen Budstikka presenterte voldssaken overfor Kathrine, ble det klart at Bærum kommune skal etablere en gruppe som skal arbeide for «Nulltoleranse for vold». Det avgjørende er imidlertid ikke hvilke grupper som opprettes og hvilke navn en gir gruppene. Symbolpolitikk er en dårlig løsning. Det avgjørende er tiltakene som iverksettes. For Bærum kommunes vedkommende, vil en komme langt på vei om en gjør seg kjent med og følger de politiske føringene fra reformens dager, våre internasjonale forpliktelser og husker på at straffeloven også omfatter vold overfor mennesker med utviklingshemning selv om de mottar kommunale tjenester.
Volden overfor Kathrine er spesiell på den måten at den fikk publisitet. Rettsikkerheten til mennesker som ikke er så flinke til å tale sin egen sak, kan være svært svak. Nasjonale myndigheter har i lang tid hatt en svært bakoverlent holdning til problemet. Kan hende tiden snart er inne til å gi mennesker med utviklingshemning den samme rettsikkerhet som landet vårt gir ansatte, bedrifter, økonomiske og millitære interesser?
Jens Petter Gitlesen