Bør tvangstiltak hjemles i skolelovgivningen?
Fylkesmannen i Rogaland anbefaler kunnskapsdepartementet å vurdere å innføre reguleinger av tvangsbruk i skolen.
Regjeringen vurderer å innføre nye lovkrav for å sikre elevene et trygt psykososialt skolemiljø. I sin høringsuttalelse, tar Fylkesmannen i Rogaland til orde for å vurdere å innføre bestemmelser om tvangsbruk i opplæringsloven. Begrunnelsen er:
"Etter vår vurdering er utfordringane når det gjeld bruk av tvang i skolen meir knytte til manglande kompetanse hos personalet enn til manglande heimlar i lovverket, men nettopp manglande regulering i opplæringslova gjer at det ikkje blir fokusert på kompetansebehov her i det heile."
"Fylkesmannen i Rogaland vil oppmode om at departementet regulerer bruk av tvang i skolen i opplæringslova, med eit todelt føremål: å redusere bruken av tvang i skolen og å sikre forsvarleg kompetanse til å vurdere både når tvang likevel må til og korleis slike situasjonar kan handterast med minst mogleg inngripande tiltak."
Jeg er usikker på hva jeg skal mene om Fylkesmannens forslag. Det er utvilsomt manglende kunnskap og manglende fokus på tvangsbruk i skolen, noe som både medfører ulovlig, unødvendig og unødvendig inngripende tvangsbruk. Slike forhold er dokumentert i tilsynsrapporter som i hovedsak er unntatt offentlighet, men mørketallene er trolig svært store. For få år siden hadde f.eks. en av landets største spesialskoler en veileder om bruk av tvang og makt liggende på skolens internettside. Skolen var ikke klar over at veilederen beskrev ulovlige tiltak. I rapporten med Grannes ressurssenter, kommer det frem at det ble benyttet straffeeksersis for å avlære elever uønsket oppførsel.
Skal det innføres tvangshjemler i skolen, så bør de uansett være noe annet enn å overføre helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 om bruk av tvang og makt overfor mennesker med psykisk utviklingshemning. Tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 har opphav i en svunden tid. Det dreide seg om uhjemlet tvangsbruk i de nedlagte HVPU-institusjonene, mangelen på etisk regelverk knyttet til behandling av mennesker med utviklingshemning og nødvendige tiltak for at kommunene skulle bli i stand til å ivareta tidligere institusjonsbeboere. Utfordringene i skolen er annerledes og gjelder en langt større elevgruppe enn elever med utviklingshemning. Begrepene 'tvang' og 'makt' er heller ikke dekkende. Det en snakker om er tiltak som er såpass inngripende at de normalt er ulovlige å bruke.
Spørsmålet om å hjemle tvangsreguleringer i opplæringsloven er en gjenganger som er langt eldre enn opplæringsloven. Smith-utvalget som foreslo opplæringsloven, vurderte å innføre muligheten for vedtak om tvang og makt overfor elever med utviklingshemning. Konklusjonene fra Smith-utvalget bør ha gyldighet den dag i dag:
«Det nevnte forslaget til nye bestemmelser i sosialtjenesteloven er utformet også med tanke på opplæringssituasjoner. Men bestemmelsene er ennå ikke vedtatt og har således ikke fått sin endelige utforming. Det er også tale om vanskelige spørsmål som ikke egner seg for mer eller mindre improviserte løsninger, og lovforslaget reiser spørsmål av langt mer generell karakter enn det er naturlig å ta standpunkt til som ledd i en utredning om opplæringslovgivning.
På denne bakgrunn har ikke utvalget grunnlag for å ta standpunkt til om disse reglene bør gis anvendelse også i grunnskoler og videregående skoler. Men utvalget vil anbefale at dette spørsmålet blir vurdert når reglene har funnet sin form og eventuelt er endelig vedtatt.»
Jeg er usikker på hva jeg skal mene om forslaget fra Fylkesmannen i Rogaland, men jeg er sikker på at spørsmålet om å innarbeide tvangsreguleringer i opplæringsloven vil dukke opp igjen.
Jens Petter Gitlesen
27 august 2016