NFUs fylkesleder i Hedmark, Torill Vagstad

Beskyttelse av myndighetsmisbruk

Straffesaken mot NFUs fylkesleder i Hedmark er over. Dom faller mot slutten av måneden, men behandlingen i Tingretten gir grunnlag for å stille mange kritiske spørsmål om rettsikkerheten til mennesker med utviklingshemning.

Påtalemyndighetene hevder at vår fylkesleder i Hedmark, Torill Vagstad, og hennes ektefelle brøt straffeloven da de lot en kvinne med lett utviklingshemning bo hos seg sensommeren 2015. Kvinnen ønsket ikke å dra tilbake til bofellesskapet hvor hun bodde.

Umyndiggjøring

Kvinnen med lett utviklingshemning er i praksis umyndiggjort ved at hun er fratatt sin samtykkekompetanse. Dette til tross for at vi fikk en ny vergemålslov for å unngå den utstrakte "snikumyndiggjøringspraksisen" under den tidligere vergemålsloven. I dag er ordningen med umyndiggjøring avskaffet. I nåværende vergemålslov er det muligheter for å frata mennesker deres rettslig handleevne på spesifikke områder, men rettsikkerheten er ment å være stor ved slike inngrep, noe som gjenspeiles ved at Tingretten er førsteinstans i behandlingen av fratakelse av rettslig handleevne.

De fleste vil nok se paradokset i at kvinnen i Elverum med lett utviklingshemning har full rettslig handleevne, men i realiteten er umyndiggjort ved at en psykologspesialist i voksenhabiliteringen mener at mennesker med lett utviklingshemning ikke er istand til å se konsekvensen av sine handlinger. Slike spesialistuttalelser er ikke en gang enkeltvedtak med tilhørende klagerett for å forhindre myndighetsovergrep.

Partsinteresser

Et grunnleggende rettsprinsipp er at partene som inngår i en sak skal kunne tale sin sak. Slik var det ikke i rettsaken i Elverum. Påtalemyndigheten var selvsagt representert med aktor som argumenterte for at NFUs fylkesleder hadde brutt straffeloven ved å la kvinnen med utviklingshemning bo hos seg.

NFUs fylkesleder og hennes medtiltalte ekterfelle var representert i saken ved seg selv og gjennom sin forsvarsadvokat.

Kvinnens verge, som ikke taler kvinnens uttalte interesser, var representert og hadde også fått oppnevnt bistandsadvokat. Det var kvinnens verge som på oppfordring fra fylkesmannen anmeldte vår fylkesleder for kidnapping av barn.

Den eneste parten som verken var til stede eller representert med advokat, var kvinnen med lett utviklingshemning. Hun er fratatt sin samtykkekompetanse. Rett nok ble det avspilt et videointervju med kvinnen, men kvinnens påståtte interesser i saken, ble fremført av verge som fylkesmannen har oppnevnt, fylkesmannen, habiliteringstjenesten, kommunen og bistandsadvokaten til verge.

Om en drøy uke faller dommen i saken. Uavhengig av utfallet, har vi et langt stykke igjen før mennesker med utviklingshemning har en tilfredstillende rettsikkerhet. Det burde være en selvfølge at personer med utviklingshemning også skal representeres og ha uavhengig bistandsadvokat, og ikke måtte være representert gjennom motparten som mener at de taler kvinnens beste, i strid med kvinnens utalte vilje.

Tidligere omtaler angående saken:

NFUs medlemsblad, Samfunn for alle, nr. 5, 2015 gir en rikholdig oversikt over saken.

Nettsider som omtaler saken:

 

Jens Petter Gitlesen

21 august 2016

Tips noen om siden