Trønder-Avisa har i en serie artikler avdekt at enkelte kommuner, i stedet for å etablere gode tjenester selv, sender innbyggere med utviklingshemming og tilleggsvansker til private bo- og tjenestetilbud i andre kommuner. Stortingsrepresentant Invild Kjerkol(Ap)fremholder kommunenes plikt til å yte gode tjenester til alle sine innbyggere.
Alle har rett på gode tjenester fra kommunen
Av stortingsrepresentant Invild Kjerkol(Ap)
Trønder-Avisa har gjennom fellesoverskriften «De umulige sakene» kastet lys over bruken av Lærings- og mestringssenteret på Ekne. Kommunene sender innbyggere med utviklingshemming, personlighetsforstyrrelser og tilleggsproblemer til det private senteret. Begrunnelsen synes å være at kommunen selv ikke makter å etablere et godt nok tilbud.
Trønder-Avisa løfter frem grunnleggende spørsmål knyttet både til vårt demokrati og vår velferdsstat. Institusjonenes tid som permanent boform ble forlatt under regjeringen Brundtland i 1991. Da ble Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) nedlagt og kommunene overtok ansvaret for alle sine innbyggere. Sosialtjenesteloven ble innført samtidig. Formålet var å sikre den nødvendige bistanden slik at alle fikk et aktivt og meningsfullt liv i sammen med andre. Fra og med 1991 var det hjelpen som skulle komme til tjenestemottakeren. I institusjonsperioden var det motsatt.
Det er lenge siden 1991. Sosialtjenesteloven er blitt erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven, samt pasient og brukerrettighetsloven. Men det meste av regelverket og de grunnleggende prinsippene er uendret: Alle skal kunne få den nødvendige bistanden der hvor en bor. Forholdet er presisert gjentatte ganger. Siste gang, under den rødgrønne regjeringen i 2010 da tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken uttalte til Dagbladet den 8. oktober 2010: – Utviklingshemmede har rett til å bo hvor de vil.
I et demokrati er det slik at alle som oppholder seg lovlig i landet, har rett til å bevege seg og bosette seg hvor de vil. Denne retten er klart uttrykt i FN-konvensjonen om sivile- og politiske rettigheter som Norge har forpliktet seg å følge. Rettigheten er også innarbeidet i vår menneskerettighetslov. En finner de samme forpliktelsen i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 19.
Når talsmenn for kommunene sier til Trønder-Avisa at de benytter Lærings- og mestringssenteret på Ekne fordi de ikke makter å etablere et godt nok tjenestetilbud til personene, så gir det grunnlag for uro. Det kan bety at kommunene ikke evner å utføre oppgavene de er pålagt. I sin ytterste konsekvens kan det være et brudd med våre politiske målsetninger, lovverket og våre menneskerettslige forpliktelser.
Mange saker kan være krevende, men det er også mange støtteordninger. Kommunene kan få hjelp av spesialisthelsetjenesten. Fagfolk har stått frem i Trønder-Avisa og sagt det er mulig å bistå alle i kommunen. Kommunene kan søke råd fra fagmiljøene og kommunene kan lære av de kommunene som har funnet løsninger og etablert tjenestetilbud også for de som krever mest. Det finnes økonomiske tilskuddsordninger.
Kommunen er det viktigste leddet i velferdsstaten. Det meste av forebygging og oppfølging innen helse- og omsorgstjenesten foregår i kommunene. Arbeiderpartiet har jobbet for at alle skal kunne delta i samfunnet. Skal en nå slike mål, er en avhengig av velfungerende kommunale tjenester.
Arbeiderpartiet er for et sterkt kommunalt selvstyre. I dette ligger det frihet, men også en forpliktelse til å ta ansvar for kommunes innbyggere. Ansvaret må forankres i kommunens politiske organ. Jeg registrerer at det i sakene omtalt i Trønderavisas artikkelserie er forvaltere, ikke politikere, som uttaler at kommunen ikke evner å etablere gode nok tjenester. Alle viktige kommunale beslutninger bør være forankret i kommunens politiske ledelser. Kommunene må ha en sterk politisk forankring av egne omsorgstjenester. Høsten 2016 kom den offentlige utredningen «På lik linje». Utredningen viste at mennesker med utviklingshemming diskrimineres på de fleste livsområdene. Regjeringen Stoltenberg var klar over situasjon og iverksatte «Informasjons- og utviklingsprogrammet – Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres». Siktemålet var å lære opp og informere politisk- og administrativ ledelse i kommunene om grunnleggende rettigheter og nasjonale politiske målsetninger.
Trønder-Avisas oppslag om Lærings- og mestringssenteret på Ekne viser at informasjonsarbeidet ikke burde blitt avsluttet i 2013. Det er riktig av en redaksjon å sette fokus på de gruppene som i størst grad er avhengig av velferdssamfunnets ytelser. Det er også vår forpliktelse som politikere å sikre grunnleggende rettigheter til innbyggerne. Det viktigste i livet må også være det viktigste i politikken.
(Innlegget var opprinnelig på trykk i Trønder-Avisa den 3. august 2017. Gjengitt med tillatelse av forfatter)