Ikke ta et nei for et nei!
Om avslag på søknader. Når du henvender til deg kommunen eller bydelen og sier i fra om at du har behov for hjelp, har du krav på at henvendelsen din behandles formelt som en søknad. Du kan ikke avvises med et muntlig ”nei”. Du har krav på et skriftlig vedtak og en skriftlig begrunnelse.
På kurs og seminarer om sosialtjenestelov og saksbehandling er det ett eksempel som stadig dukker opp: Det handler om personer som har henvendt seg til kommunen for å be om hjelp. Det kan dreie seg om å få en støttekontakt, mer avlastning til familien, omsorgslønn til en mor eller far eller andre tjenester.
De har henvendt seg på telefon og beskrevet et hjelpebehov, men fått svar omtrent som følger: ”Nei du det med omsorgslønn….. der har vi vel brukt opp det vi har av penger.” Eller: ”Nei du det med støttekontakt….der har vi jo så store problemer med å skaffe støttekontakter at det blir nok vanskelig.” Eller: ”Nei du det med mer avlastning… der har jo dere allerede så mye som vi kan gi.” Og så blir det sagt at det er ikke noe poeng i å søke – eventuelt at det ikke er noe poeng i å søke akkurat nå.
En slik håndtering er et grovt brudd på saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. ”Grovt” fordi en slik håndtering innebærer at alle saksbehandlingsregler settes til side – ved at man rett og slett ikke tar saken til behandling i det hele tatt.
Dersom saksbehandleren er i tvil om henvendelsen gjelder ønske om bistand, eller bare er en forespørsel om hvilke tjenester som finnes, har han plikt til å avklare dette med den som tar kontakt.
Saksbehandleren har dessuten veiledningsplikt. Det betyr at han har plikt til å informere deg om hvilke tjenester som kan være aktuelle for deg og din rett til å få behandlet en søknad. Han har plikt til å informere deg om hvordan du skal gå frem for å få avgjort om du kan få hjelp eller ikke. Han skal fortelle deg at du kan sende en skriftlig søknad der du forklarer behovet og eventuelt ber konkret om den type hjelp du ønsker. Han skal videre fortelle deg at du i stedet kan få en samtale med en saksbehandler, dersom du finner det vanskelig å formulere en skriftlig søknad.
Man kan mistenke noen kommuner for å holde søknader ”på armlengs avstand” ved å informere om hvor vanskelig det er å få den aktuelle tjenesten, fremfor å fortelle hvordan man skal gå frem for å få saken behandlet. I andre tilfeller beror det kanskje mer på manglende kunnskap om saksbehandleres plikter.
Uansett grunn – du som kontakter kommunen og ber om hjelp, skal vite at du ikke kan avvises med et nei på telefon. Ta ikke et slikt nei for et nei.
(Tidligere publisert i medlemsbladet Samfunn for alle)
Advokat Petter Kramås , 14.01.2005