Illustrasjon

Nye lovbestemmelser om pårørendestøtte

Fra og med i dag iverksettes nye bestemmelser om pårørendestøtte. Endringen dreier seg først og fremst om presiseringer og klargjøring av rettighetene til pårørende med sterkere lovhjemling

I juni 2017 vedtok Stortinget å styrke pårørendes situasjon gjennom endringer i helse- og omsorgsloven samt pasient- og brukerrettighetsloven. Endringene iverksettes i dag, den 1. oktober 2017. Pårørende skrives inn som en eksplisitt part i Helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringene kan gi positive effekter ved at forhold klargjøres, men det innføres ikke spesielle nye rettigheter eller plikter. Kommunene pålegges en spesifikk plikt til opplæring og veiledning av pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver og omsorgslønn skifter navn til omsorgstønad.

Endringene består i en presisering og forsterkning av tidligere regler, dels gjennom endrigenr i helse- og omsorgslovens § 3-2, en ny § 3-6 om Kommunens ansvar overfor pårørende og at tvangsbestemmelsene i kapittel 9 tilpasses de to endringene.

Lovendringen gir kommunen plikt til å lære opp pårørende. Brukerstyrt personlig assistanse knyttes klarere til avlastning og støtte til pårørende blir gitt en egen lovbestemmelse.

Helse- og omsorgsloven gir kommunens plikter. Individets rettigheter finner en i pasient- og brukerrettighetsloven. Pårørende skrives klarere inn i pasient- og brukerrettighetsloven.

Folketrygdloven får nytt sjette ledd i § 6-4:

Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønaden.

Jens Petter Gitlesen

1 oktober 2017
  • 2017-10-01 Viking sak! Av lovgivertekniske grunner er lovtekster som oftest kortfattet, og da kan det finnes presiseringer i forarbeidene som kan brukes når forvaltningen skal tolke loven. I forarbeidene til denne loven står det: K o m i t e e n viser til at Uloba og andre instanser i komiteens høring etterlyste økt bruk av BPA som virkemiddel. Det pekes på at erfaring og forskning fra Norge viser at dersom en familie med barn med nedsatt funksjonsevne får tildelt BPA som tjeneste fra kommunen, gir det mindre behov for avlastning og andre kommunale kompenserende tiltak. Barnets vedtak om BPA kan i mange tilfeller helt erstatte foreldrenes vedtak om avlastning. Gjennom BPA får barnet frihet, trygghet, selvstendighet og deltakelse, og dette vil ha en avlastende effekt på hele familien, også foreldre og andre pårørende. Det erfares at med BPA blir familielivet enklere å ivareta, det oppleves mindre stress, og barnet, søsken og foreldre får økt livskvalitet. Foreldre til ungdom opplever at ungdommene kan være mer selvstendige og sosiale med BPA enn uten. K o m i t e e n mener BPA, på samme måte som avlastning, er en viktig del av god pårørendestøtte. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2016-2017/inns-201617-239l.pdf Lars Petter Endresen

Tips noen om siden