En regjering behandler uhorvelig mange saker. Her følger en oversikt over større saker som er direkte relatert til politikken overfor mennesker med utviklingshemming.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Helse- og omsorgsminister Bent Høie hadde knapt satt seg i statsrådstolen før han lovet å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Stortinget vedtok rettighetsfestingen i juni 2014 og lovendringen ble iverksatt den 1. januar 2015.
I juni 2016 fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie nedsatt Tvangslovutvalget. Bakgrunnen var en enorm vekst i bruken av tvang og makt. Tvangslovutvalgets mandat er å gjennomgå de fire lovverkene som regulerer tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten (helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og 10, pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4a samt psykisk helsevernloven) og komme med forslag til forbedringer.
I evaluering av bioteknologiloven som ble lagt frem sent i vårsesjonen, tar helse- og omsorgsminister Bent Høie til orde for å videreføre dagens vilkår for fosterdiagnostikk.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie har hatt fokus på tjenestemottakeren, et perspektiv som vi er tjent med. Men enhver helse- og omsorgsminister vil slite med det faktum at helse- og omsorgsdepartementet først og fremst er et helsedepartement. Fokuset på omsorgstjenestene er begrenset og overskygges av eldreomsorgen.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal ha ros for å ha nedsatt Rettighetsutvalget. Rett nok var det Stortinget som vedtok at et slikt utvalg skulle nedsettes, men hadde ikke Solveig Horne vært interessert i et slikt utvalg, så er det utenkelig at stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene ville stemt for å nedsette utvalget. Rettighetsutvalget har gitt visse uformelle resultater ved at enkelte etater og andre myndighetsorgan har tilpasset seg utvalgets anbefalinger. En bred høringsrunde med mange høringssvar, har bidratt til bevisstgjøring rundt levekårene til mennesker med utviklingshemming.
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne fikk også innført en ny likestillings- og diskrimineringslov, felles for alle diskrimineringsgrunnlagene.
Statsråd Solveig Horne har bidratt til at Bufdirs fokus på utviklingshemming spesielt og funksjonsnedsettelser generelt, er blitt styrket.
For å styrke dialogen mellom politiske myndigheter og organisasjonene for mennesker med funksjonsnedsettelse, har barne- og likestillingsministeren iverksatt jevnlige rundebordskonferanser hvor organisasjonene legger frem sine utfordringer. Kommunikasjonen har vært god, men det kan fortsatt gjøres grep for å sikre at utfordringene på funksjonshemmingsfeltet blir bedre ivaretatt.
Barne- likestillingsminister Solveig Horne
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne styrer et lite departement med stort ansvar. Virkemidlene i politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne ligger i all hovedsak i sektordepartementene. Statsrådene har utfordringer nok med å styre saker gjennom eget departement. Barne- og likestillingsministeren skal i tillegg styre saker gjennom andres departementer. Det er en krevende å være barne- og likestillingsminister. En bør stille spørsmål om virkemidlene står i forhold til ansvar og ressurser.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
De første utdanningspolitiske grepene til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde et elitistisk preg. Skolen var kunnskapsproduksjon, middelet var mer fag. Det virket som kunnskapsministeren gikk "all-in" for at Norge skulle vinne Pisa-mesterskapet i skole, et mesterskap hvor svært få elever med utviklingshemming er kvalifisert for å delta.
Men bildet ble mer nyansert. Pedagogikk fikk overleve som eget fag. I den nye lærerutdanningen, kan en skrive masteroppgave både i pedagogikk og spesialpedagogikk. Våren 2017 utnevnte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Målsetningen er at gruppen skal utarbeide forslag til tiltak for å sikre en høy kvalitet på spesialundervisning og tilrettelegging. Tiltaket er utvilsomt positivt, selv om ekspertgruppen har få medlemmer som synes å være spesielt godt kjent med utfordringene som elever med utviklingshemming står overfor.
Kunskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsministeren sliter også med et embetsverk som i liten grad er bygget opp for å holde fokus på og ivareta interessene til elever med utviklingshemming. Situasjonen er ikke blitt bedre ved at Utdanningsdirektoratets oppgaver i stadig større grad blir jus, statistikkinnsamling og statistikkproduksjon. Skoleutviklingen finner en først når en kommer ned til Statped, men lite myndighetsutøvelse er lagt til Statped. Skal en styrke fokuset på elever med utviklingshemming, kan en enkel måte være å koble Bufdir tettere på Utdanningsdirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet tettere på Kunnskapsdepartementet i saker med relevans for elever med utviklingshemming.
Om kunnskapsministeren fortsetter i sin taburett eller om vi får en ny kunnskapsminister, bør det uansett tas grep. Vi driver stadig lenger bort i fra målsetningen om den inkluderende skolen.
Tidligere kulturminister Thorild Widvey
Torild Widvey gikk av som kulturminister i desember 2015. Hun bidrog til at mennesker med utviklingshemming også skulle inngå i idrettsbevegelsen og hun bidrog aktivt til at Norges idrettsforbund skulle bli den norske delen av Special Olympics.
Tidligere kulturminister Thorild Widvey
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Det må ha vært utfordrende for Anniken Hauglie å overta stafettpinnen etter tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Som opposisjonspolitiker var Robert Eriksson blant dem som i størst grad fremmet interessene til mennesker med utviklingshemming, blant annet ville han øke antall tiltaksplasser markant. Da Robert Eriksson ble arbeids- og sosialminister, foreslo han at Varig tilrettelagt arbeid (VTA) skulle bli et ansvar for kommunene. Den samme kommunaliseringen ble foreslått på flere velferdsordninger som i dag er under arbeids- og sosialministerens ansvar. Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson fikk også fjernet tilskuddsordningen til bil av sosiale årsaker. Ordningen var først og fremst et tilbud til noen få mennesker med utviklingshemming uten bevegelseshemming, men med en slik oppførsel eller reaksjonsmønster at det ikke var mulig å benytte kollektivtransport.
På den positive siden kan det nevnes at Robert Eriksson tok initiativ til å rette opp følgene av den nye uføretrygden for dem som kom spesielt dårlig ut.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Under arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, synes kommunaliseringsiveren å ha blitt noe dempet. Statsråden synes å være lyttende. I etterkant av høyesteretts avlasterdom, tok arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie raskt tak i situasjonen og forsøkte å bidra til en løsning slik at avlastningsordningene kunne fortsette. Forskrift om arbeidstid for avlastere ble iverksatt den 1. juli i år.
Tidligere justisminister Anund Anundsen
Vergemålsloven sorterer under justisdepartementet. NFU har ved flere anledninger tatt opp forhold vedrørende forståelsen og praktiseringen av den nye vergemålsloven som er i strid med lovens siktemål og som i praksis medfører umyndiggjøring og redusert selvbestemmelse blant personer med utviklingshemming. Det er all grunn til å stille spørsmål med om lovverket og praktiseringen av lovverket er i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Imidlertid synes det ikke som justisdepartementet prioriterer feltet. Etter hva NFU kjenner til, er ikke noe blitt gjort for å rette opp situasjonen.
Tidligere justisminister Anund Anundsen
Den nye uføretrygden medførte økning både i brutto inntekt og i skatt. Satsene for fri rettshjelp ble imidlertid ikke korrigert som følge av trygdereformen. Personer med utviklingshemming falt i praksis ut av ordningen med fri rettshjelp som følge av reformen.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Reformering av fylkeskommunene og kommunene, har vært hovedprosjektet til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Det har trolig vært lite kapasitet til å holde et spesielt sterkt fokus på politikken overfor mennesker med utviklingshemming. Skulle kommunene bli mer effektive, så burde de få nye oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen foreslo at svært mange oppgaver knyttet til levekårene for mennesker med utviklingshemming, skulle overføres fra stat til kommune. I stor grad gikk forslagene videre og ble fremmet overfor Stortinget i stortingsmelding 14 (2014-2015). Blant oppgavene som ble foreslått overført til kommunene, var blant annet Varig tilrettelagt arbeid (VTA), store deler av ansvaret for hjelpemidler, en del av Husbankens tilskuddsordninger mm.
Lovendringene som styrket kommunenes rettsikkerhet i klagesaker, medfører en svekkelse av fylkesmannen og en svekkelse av de individuelle rettighetene. Ut i fra erfaringer fra tilsyn og klagesaker, burde endringene gått i motsatt retning: Individets rettsikkerhet burde blitt styrket og fylkesmannen burde fått mer makt.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utviklet en ny og bedre formel for beregning av bostøtte, men dessverre er de samlede midlene til bostøtte kraftig redusert for hvert år siden toppåret 2011.
Jens Petter Gitlesen