Regjeringen har oversendt et lovforslag til Stortinget hvor de foreslår å endre forvalningslovens bestemmelser, slik at Fylkesmannen i fremtiden må legge stor vekt på kommunens selvstyre i overprøving av klager på enkeltvedtak.
Overprøver Fylkesmannen kommunens skjønnsutøvelse, så må Fylkesmannen begrunne at overprøvingen tar et stort hensyn til kommunenes frie skjønsutøvelse.
Regjeringen foreslår også å endre tvistemålsloven slik at kommunene kan gå til sak mot staten dersom kommunen mener Fylkesmannen har gått for langt i klagebehandlingen av kommunale enkeltvedtak.
Det å styrke kommunenes rettsikkerhet, er ensbetydende med å svekke innbyggernes rettsikkerhet.
Alle risikerer å bli rammet. Det kan være de som får nei på en byggesøknad, de som får nei på søknad om barnehageplass og bestemor som får nei til sykehjemsplass. Men de som vil rammes mest, er de som i størst grad er avhengig av kommunale velferdstjenester, dvs. personer med utviklingshemming, eldre, kronisk syke og andre med store behov for bistand og tilrettelegging.
Både Høyre og Fremskrittspartiet har i alle år arbeidet for å sikre individets rettsikkerhet, men det synes kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner å ha glemt.
I forbindelse med utarbeideles av ny helse- og omsorgstjenestelov og de tilhørende endringene i pasient- og brukerrettighetsloven, kom Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet med følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig med den begrensede mulighet som klageinstansen gis til å overprøve det som omtales som kommunens frie skjønn.
Disse medlemmer mener en slik begrensning hadde kunnet forsvares hvis loven hadde gitt klart definerte rettigheter til pasient og bruker med hensyn til hvilke tjenester den enkelte hadde krav på og av hvilken kvalitet og hvilket omfang.
Disse medlemmer viser til at departementet har valgt en annen modell, som gir kommunene en meget stor frihet, og at pasient og brukere har liten mulighet til å identifisere sine konkrete rettigheter. Disse medlemmer vil videre peke på at det gjennom loven tas sikte på å samle helse-, omsorgs- og sosialtjenester i én lov.
Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at det legges opp til ulik klagebehandling av disse tjenestene.
Disse medlemmer mener at alle klagesaker som fremmes på bakgrunn av forvaltningsloven § 34 i pasientrettighetslovens § 7-6 gir fylkesmannen samme mulighet til å fatte nytt vedtak.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter skal § 7-6 første ledd lyde:
Forvaltningslovens regler om behandling av klager over enkeltvedtak gjelder så langt de passer. Fylkesmannen skal ved prøving av kommunale vedtak om helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd tredje punktum.»"
Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har tidligere uttrykt seg klart når det gjelder innbyggernes rettsikkerhet i forhold til det kommunale selvstyre. Fra innstilling 182 S (2015–2016) kan en lese: «Dette flertallet vil imidlertid understreke at man med vedtaket om en ny grunnlovsbestemmelse ikke i utgangspunktet vil endre grensen mellom kompetansen til et kommunalt organ og klageorganet, og at det definitivt ikke ønskes en rettsutvikling som gir private parter dårligere muligheter til å vinne frem med klage enn i dag, jf. senere avsnitt».
Lovforslaget som Regjeringen har oversendt Stortinget er ikke bare i strid med Høyre og Fremskrittspartiets politikk, lovforslaget er i strid med Stortingets forståelse av grunnloven.
Jens Petter Gitlesen
