Blant tilsynene som ble gjennomført i 2016, ble det påvist lovbrudd i 81 prosent av tilfellene. 98 lovbrudd er påpekt i de de 57 tilsynsrapportene som er publisert til nå. Blant forholdene som ligger til grunn for fylkesmannens avviksanmerkninger, finner vi alvorlige gjenngangere på viktige områder. Her følger noen eksempler:
En får ikke de tjenestene en har krav på
«I intervju kom det fram at det er tilfelle der brukarar ikkje får gjennomført aktivitet som er satt opp på dagsplan, ikkje får tenester i det omfanget som går fram av vedtaket deira eller ikkje får enkelte besøk eller tilsyn, på grunn av at personalet må hjelpe andre brukarar.» (Tilsyn med Ulstein kommune)
«Det er fellesaktivitetar for brukarane, ikkje aktivitetar tilpassa dei enkelte brukarane.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Dei som ikkje vil vere med på fellesaktivitetar får ikkje avgjere at dei skal bli igjen heime eller gjere noe anna.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«I vedtaket til ein brukar går det fram at han skal ha 1:1. Det går fram av intervju at brukaren ikkje får dette.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Individuelle tenester er avslutta med grunngiving i at det er etablert fellesareal knytt til bustaden. «Påtvinga» samvær med andre i bustaden oppfyller ikkje føremålet med støttekontakt, og ei slik ordning kan ikkje avsluttast med denne grunngivinga.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Brukerane får tilbod om felles aktivitetar, og i liten grad individuelt tilrettelagte aktivitetar.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Det går fram av intervju at det ikkje tas individuelle vurderingar av behovet til brukarane.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Det fremkommer at grunnbemanningen i flere av boligene er lav, særlig på helg.» (Tilsyn med Trondheim kommune)
«Det er hyppig udekkede vakter, særlig i helgene. Dette har ført til at ikke alle brukerne får den hjelpen de har krav på i henhold til vedtaket.» (Tilsyn med Nes kommune)
«Bemanningssituasjonen sikrer ikke at brukere som har behov for det, kan bli hjemme fra dagtilbudet uten at det må gjøres en vurdering av vernepleier» (Tilsyn med Ringerike kommune)
«Gjennom journalgjennomgang og intervju er det dokumentert at 5 brukere som har vedtak på støttekontakt ikke mottar denne tjenesten. Tjenestetilbudet evalueres ikke på nytt når støttekontakttjenesten faller bort.» (Tilsyn med Lenvik kommune)
«Gjennom journalgjennomgang og intervju er det dokumentert at 5 brukere som har vedtak på støttekontakt ikke mottar denne tjenesten. Tjenestetilbudet evalueres ikke på nytt når støttekontakttjenesten faller bort.» (Tilsyn med Lenvik kommune)
«Det fremkommer gjennom intervju at tjenesten for en bruker ikke er planlagt slik at denne kan delta på sin faste fritidsaktivitet.» (Tilsyn med Lenvik kommune)
«Det er opplyst at dersom en bruker får vedtak om mere tjenester, så har ikke dette gitt seg utslag i økt bemanning.» (Tilsyn med Orkdal kommune)
«Praksis til nå har ikke vært å sette bemanning i sammenheng med vedtakenes omfang.» (Tilsyn med Orkdal kommune)
«Det er gitt eksempler på at lav bemanning har vært til hinder for aktiviteter utenfor boligen.
For eksempel:
- Ansatte kan ta med bruker ut på en kort tur i området, men kan ikke forlate boligene for lengre tid, da det kun er et personale tilstede sammen med de andre brukerne.
- Aktiviteter er ikke blitt gjennomført på grunn av mangel på personale
- Avhengig av pårørende/støttekontakt/fri tidsassistenter for å gjennomføre aktiviteter utenfor boligen.
- Brukere ble vekket 1 1/2 time før tiden da det ikke var personale tilgjengelig for bistand til dette senere på dagen. Personalet måtte møte tidligere på jobb, og brukere ble sendt tidligere til dagtilbudet for å bli satt til å vente i 1 1/2 time før de andre kom.» (Tilsyn med Orkdal kommune)
«Enkelte brukere har ukeplaner som angir at aktiviteter skal gjennomføres, men det er likevel ikke forutsigbart at det faktisk blir gjennomført etter planen, for eksempel fordi bistandsyter må gi bistand til en annen bruker. Det er heller ikke etterprøvbart om aktiviteten faktisk blir gjennomført» (Tilsyn med Halden kommune)
«Bemanningssituasjonen fører til at det på noen tjenestesteder benyttes fellesskapsløsninger. Det planlegges i liten grad individuelle aktiviteter, og brukerne må tilpasse seg de ansattes tidsskjema» (Tilsyn med Halden kommune)
«Ressursstyringen fører til at enkelte brukere ikke får tjenester på de tidspunktene de har behov for det» (Tilsyn med Halden kommune)
«Virksomheten er ikke bemannet ut fra den enkelte tjenestemottakers individuelle behov, men har en rammebemanning.» (Tilsyn med Porsanger kommune)
«Det legges ikke til rette for daglig fysisk aktivitet basert på individuelle ønsker.» (Tilsyn med Porsanger kommune)
«Behov for aktiviteter kan ikke alltid imøtekommes ut fra individuelle ønsker og behov på grunn av felles bemanning med tre tjenesteytere på dagtid og to tjenesteytere på kveldstid, fordelt på fire brukere» (Tilsyn med Porsanger kommune)
«Det er ikke tilstrekkelig bemanning i helg og kveld i ukedager.» (Tilsyn med Oppegård kommune)
Enkeltvedtak om tjenester er gamle, generelle og uklare
«Vedtak fornyast utan at det opplysast om kvifor det er gjort ei ny vurdering, og det er uklart om det er gitt førehandsvarsel om endring» (Tilsyn med Ulstein kommune)
«Gamle vedtak (frå 2009) har minimal grunngjeving og lite informasjon om kva hjelpa skulle ytast til. Nyare vedtak er også lite presise med omsyn til kva hjelpa skal brukast til.» (Tilsyn med Hareid kommune)
«Noen vedtak er mellom 5 og 10 år gamle og bør revurderes, slik at de gjenspeiler dagens situasjon for bruker.» (Tilsyn med Grimstad kommune)
«Det foreligger ikke overordnede rutiner for evaluering av vedtak. Både gjennom intervju og journalgjennomgang framgår det at flere brukere har «gamle» vedtak, hvor det ikke kan dokumenteres at de er evaluert underveis.» (Tilsyn med Levanger kommune)
«Vedtakene framstår som standardisert, uten reelle individuelle vurderinger. Ytelsene blir tildelt i «sekkeposter» uten nærmere spesifisering av tidsbruken som er tiltenkt hver enkelt tjeneste.» (Tilsyn med Inderøy kommune)
«Vedtaka til brukarane er samlevedtak, det går ikkje tydeleg fram kva brukarane skal ha hjelp til.» (Tilsyn med Seljord kommune)
«Vedtakene er standardiserte og ikke individuelt utformet.» (Tilsyn med Kristiansand kommune)
«Det er ikke foretatt en systematisk og helhetlig kartlegging av hvilken kunnskap og kompetanse de ansatte trenger for å gi den enkelte bruker forsvarlige omsorgstjenester ut i fra tildelte vedtak, tiltaksplan og individuelle behov.» (Tilsyn med Oslo kommune, Bydel Alna)
«Det er lite spor av individuelle vurderinger av den enkeltes behov ved tildeling av tjenesten personlig assistanse. Tildelingen er i stor grad styrt av fastsatt norm.» (Tilsyn med Trondheim kommune)
«Flere av vedtakene på tjenester til mennesker med utviklingshemming oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven. Vedtakene mangler begrunnelse og tilstrekkelig angivelse av innholdet i tjenesten» (Tilsyn med Ringerike kommune).
Fravær av brukermedvirkning, internkontroll og kompetanse
Manglende brukermedvirkning, var en gjennganger. I mange tilfeller var tjenestemottakeren ikke en gang informert om vedtaket.
Svært mange kommuner hadde ikke et internkontrollsystem som ville varsle om tjenestene ikke ble utført på en forsvarlig måte. Blant de kommunene som hadde et slikt system, var det mange som ikke brukte systemet.
Kompetansemangelen blant tjenesteytere er sært utbredt. Tjenesteyterne mangler kompetansen til å utøve jobben de er satt til å gjøre.
98 avvik i 57 tilsyn
Tabell: Oppsummering av 57 tilsyn med tjenester til mennesker med utviklingshemming i 2016
Skal en oppsummer resultatene fra tilsynene med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, har en god grunn til å hevde at kommunene gir blaffen i livssituasjonen til mennesker med utviklingshemming. Forholdene som førte til at en nedla HVPU lever godt og bedre enn på lenge i kommunenorge.
Når kommunenes administrative ledelse ikke evner å styre sektoren og kommunepolitikerne ikke makter å ta tak i situasjonen, så er det på høy tid at statlige myndigheter tar grep og innfører styringssystemer som fungerer, slik som det var i reformperioden.
Jens Petter Gitlesen
