Ikke svekk likestillings- og diskrimineringsombudet!

I dag har likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) flere roller. Ombudet har en påvirkningsoppgave for å fremme likestilling og å forebygge diskriminering. LDO skal føre tilsyn med antidiskrimineringsfunksjonene, veilede om likestilling og antidiskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal behandle klager på brudd på likestillings- og diskrimineringslovverket.

I forslaget til ny likestillings- og diskrimineringslov, foreslås det å ta stillinger og oppgaver fra LDO og etablere en likestillingsnemnd i Bergen som skal ta seg av klagesaker. I tillegg skal LDO få utvidet ansvarsområde. Alder vil også bli et diskrimineringsgrunnlag.

Problemet som LDO står overfor i dag, er at de allerede har for få ressurser til å utøve sin oppgave. Det blir ikke bedre om en kutter i LDO. Administrasjon må både LDO og den varslede nye nemden ha. Ombudets arbeidsfelt er svært bredt og dreier seg om arbeide for å fremme likestilling uavhengig av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder.

Både kvinner og utviklingshemmede utsettes for diskriminering, men der stopper stort sett likheten. Den som har hatt fokus på diskriminering av kvinner i arbeidslivet, er ikke automatisk ekspert verken på situasjonen til de transseksuelle eller på levekårene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ingen av ekspertene i LDO er eksperter på alle felt, til det er bredden for stor. Jeg kjenner først og fremst til feltet funksjonsnedsettelse. På det området er det ikke mange som kan kalles eksperter. Jeg vil anta at det er omtrent tilsvarende på de for de andre diskrimineringsgrunnlagene. Miljøet i LDO er såpass lite at det verken er, kan være eller bør være klare skott mellom de som driver klagebehandling og de som driver veiledning og påvirkningsarbeid. Tar en ekspertise bort i fra LDO, så risikerer en år ødelegge det vi har.

Ideelt sett, med fri tilgang på budsjettmidler og kompetanse, ville det vært positivt med uavhengige organ for klagebehandling, helst en to-nivå modell, slik som i domstolene. Men fagkompetansen vokser ikke på trær og de statlige budsjettprosessene har heller ikke karakter av selvbetjening. I dagens virkelighet har en valget mellom å styrke en hest som skranter eller satse på to hester som ikke er liv laga.

Vi får håpe at Stortinget ser behovet for å styrke likestillings- og diskrimineringsarbeidet. Det gjør en ikke ved å svekke likestillings- og diskrimineringsombudet.

• Forslaget om ny likestillings- og diskrimineringslov
• Horne svekker ombudsordningen, uttalelse fra likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm

Jens Petter Gitlesen