Fordelingen av IQ

Hør på fagfolk, men ikke tro på dem

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus diagnostiserer barn med gjennomsnittlige skoleprestasjoner som utviklingshemmet, i følge TV 2. Tilfellet er neppe unikt og kommer av fagfolk med for stor tro på, og for liten innsikt i eget fagfelt.

Arroganse og bortforklaringer

Det er temmelig arrogant når Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) avdeling ved Stavanger universitetssykehus nekter å endre diagnosen til Merete Henriksens datter.  Når Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet, så får vi tilgi henne. Hun vet ikke hva hun snakker om.

Eksperter i nevropsykologi forteller til TV 2 at det var problemer med intelligenstesten WISC-III fordi den ikke var tilpasset norske barn. Dette er kun en del av historien. Testen ville utvilsomt fungert bedre dersom den var tilpasset norske barn, men det finnes haugevis med usikkerhetsmomenter med slike tester, også når de er kalibrert for den aktuelle populasjonen. Det er også rapportert flere resultater med den nyere versjonen, WISC-IV, som gir grunn til varsomhet. Watkins og Smith advarer mot å bruke testen i beslutninger knyttet til enkeltpersoner. Forsøk med å teste de samme barna med den samme testen, viste at for 25 prosent av barna, varierte resultatet med mer enn 10 poeng. Ser en på delskalaene som testen består av, så er ustabiliteten enda større.

Om å måle det uobserverbare

Hovedproblemet er at Intelligens er et abstrakt begrep og følgelig ikke lar seg observere. I seg selv er dette problemet såpass uoverstigelig at det blir meningsløst å snakke om "riktig iq-skåre". Det finnes kort og godt ingen måte å sjekke hvor feil en iq-skåre måtte være.

En kan imidlertid se hvor godt iq-skåre samvarierer med skoleresultater, suksess i arbeidslivet og andre forhold som en mener reflekterer intelligens. En kan også undersøke hvordan samme person presterer på samme test ved gjentatte forsøk. Slike vurderinger kan gi grunnlag til å skille ulike tester, fra de dårlige til de bedre. Men det er ingen som kan si hvor gode selv de beste iq-testene er.

Vi har formeninger om hva som inngår i intelligensbegrepet. Prinsippet for konstruksjon av en iq-test, er at en tar med mange oppgaver som en mener det trengs større eller mindre grad av intelligens for å løse. Oppgavene gis til en rekke personer, slik at oppgavene kan vektes på en slik måte at populasjonen fordeles etter en normalfordeling med gjennomsnitt 100 og standardavvik på 15.

De som er kjent med normalfordelingen, vet at de fleste ligger konsentrert om midten av fordelingen. Når testene tilpasses en populasjon, blir de derfor oftest best tilpasset normalområdet for intelligens. I vanlige konstruksjonsmåter for iq-tester, vil også mennesker med svært høy iq inngå, men de vil vektlegges lite fordi det et så få av dem. Når det gjelder mennesker med utviklingshemming, mennesker med demens og annen sterk nedsatt kognitiv funksjonsevne, så er det ytters uvanlig at de inngår i grunnlaget som intelligenstester konstrueres konstrueres på og/eller tilpasses. Vi kan regne med at iq-testene passer dårligst for de personene hvor de brukes mest.

Intelligenstester og makedsføring

Intelligenstester er butikk. Testene selges og fagfolk læres opp til å bruke testene. Markedsføringen av testene holder fokus på hvor gode testene er. Det er sjelden at testenes svakheter trekkes fram.

– Nei, vi har ikke sett det som nødvendig. Det at tester ikke differensierer så godt i ytterpunktene som i dette tilfellet i øvre og nedre områder, burde jo være kjent kunnskap for brukerne av WISC-III. Feilmarginen er større desto lavere du kommer på skalaen. Ja, jeg vil si det hører med til test-teknisk allmenndannelse å kjenne til at det er slik, svarte Assessio, tidligere norske leverandør av WISC-testene på spørsmål fra tidsskrift for Norsk Psykologforening om leverandøren hadde kommunisert utsikkerheten med testen.

Pussige resultater

Garry Kasparov var verdensmester i sjakk sammenhengende fra 1985 til år 2000. Hans sjakkrating fra 2005, var tidenes høyeste inntil Magnus Carlsen gikk forbi i 2012. Der Spiegel testet Kasparov i 1987 og fikk en intelligensskåre på 135 etter engelske norm og 123 etter skotske norm. Tar en resulatet for god fisk, så var Kasparov blant de en til seks prosent smarteste av oss. Mange ville nok forventet at den suverene eneren i intelligensspillet sjakk hadde skåret høyere.

På oppdrag fra helsedirektør Karl Evang, kartla psykogen Augusta Rasmussen mødre med barn av tyske fedre som var internert på Hovedøya i Oslo. Rasmussen kom fram til at drøyt 60 prosent av mødrene var åndssvake, og argumenterte for eugeniske tiltak, dvs. sterilisering. I ettertid er det mange som har betvilt resultaten til Augusta Rasmussen og mistenkt resultatet for å være preget av fordommer.

Historien til intelligenstestene er i stor grad et intelektuelt bidrag til rasehygienen. Slik var det og slik er det tildels fortsatt.

Sammenhenger mellom intelligenstester

Intelligenstester finnes i mange varianter og utgaver. Hvordan en person skårer på en intelligenstest, forklarer i stor grad hvordan personen skårer på en annen intelligenstest, men det er på ingen måte slik at skårene er like. I enkelte tilfeller, kan avvikene være svært store. Det er ikke urimelig å anta at i 5 til 10 prosent av tilfellene vil avviket i IQ-skåre være over 20 poeng. En person som på en test får en iq svarende til utviklingshemming, kan på en annen test få en iq-skåre i normalområdet. Da det aldri er mulig å si, ut i fra testresultatene, hvilket testresultat som er "riktigst". Finner en ut at en persons iq er svært lav og personen har bra skoleresultater, så kan det være grunn til å stole mer på skoleresultatet enn på testresultatet.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset i Stavanger og alle andre som hviler for mye på psykometriske tester, bør kanskje innse svakheten i hjelpemidlene sine. Brukt på fornuftig måte kan psykometriske tester være til nytte, men da kreves det en litt mer ydmyk holdning og litt mer innsikt enn det som BUP ved Stavanger universitetssykehus fremviser i intervjuet med TV 2.

Heldigvis finnes flinke fagfolk. Problemet er at det er vanskelig å vite hvem som er flinke og hvem som er farlige. En god regel er å høre på fagfolkene. Virker det de sier fornuftig, så er sjansen stor for at de prater fornuft. Virker det ufornuftig, så er det sannsynligvis det.

Hør på fagfolkene, men ikke tro på alt de sier.

Jens Petter Gitlesen

26 februar 2017
  • 2017-02-28 Overskriften er livsfarlig. Steinar Wangen
  • 2017-02-27 En bagatell, men... Intelligens! Anonymt
  • 2017-02-27 Bra! Det er så mye rart derute... Den siste setningen er viktig å ha i bakhodet. Siv Elin Mellum

Tips noen om siden