TV 2 fortalte historien om Tonje som flyktet til Sverige for å føde. Hun følte seg forfulgt på grunn av diagnosen lett psykisk utviklingshemning. I Sverige blir hun betraktet som en god mor.
I oppfølgingen forteller mor til Tonje at Habiliteringsavdelingen ved Sykehuset Innlandet anbefaler alle med denne diagnosen å sterilisere seg for ikke å få barn. Anbefalingene er også skrevet i SOR-Rapport nr. 4 2015 (se rettighet 7).
Diskriminerende holdninger i helsetjenesten
TV 2 avdekker diskriminerende holdninger i helsetjenesten. Det vil helt sikkert finnes mange med utviklingshemming som ikke bør være foreldre, men slike vil en også finne blant dem som ikke har en utviklingshemming. Diagnosen «psykisk utviklingshemming» er i seg selv ingen grunn til å frata foreldre omsorgen for sine barn. Omsorgsovertakeles må vurderes individuelt i hver enkelt tilfelle. I slike avgjørelser skal hensynet til barnets beste være avgjørende. En må vurdere foreldrenes omsorgsevne i lys av de hjelpetiltakene og den tilretteleggingen som samfunnet kan yte.
Det å anbefale sterilisering, er noe som hører fortiden til. Seksualundervisning og opplæring i bruk av prevensjon er svært viktig. Svært mange elever med utviklingshemming får ikke slik undervisning i skolen og heller ikke andre steder.
Manglende faglig innsikt blant fagfolk
Rådende kunnskap er i varierende grad underbygget. Fagfolk svikter ofte i sin evne til å se svakheter i sitt eget kunnskapsgrunnlag. Ut i fra artikkelen i SOR-Rapport, kan en på flere steder stille spørsmål med kunnskapgrunnlaget som fagfolkene fra Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet gir. Det synes heller ikke som om fagfolkene relaterer sin kunnskap til menneskerettighetene eller andre etiske standarder.
Tilsvarende mangel på faglig innsikt fikk vi da TV 2 tidliger tidligere nyheten om Merete Henriksens datter som fikk diagnosen lett psykisk utviklingshemming, etter en IQ-test ved barne- og ungdomspsykiatrien i Stavanger. Datteren fikk fem i norsk muntlig og 3,6 i gjennomsnittskarakter. De ansvarlige ved Universitetssykehuset i Stavanger ville ikke innrømme feil.
Fra det nevropsykologiske miljøet kom det imidlertid argumentasjon som la skylden på testen som ble brukt. Testen WISC-III var ikke kalibrert til norske forhold.
Lite tyder på at verken det nevropsykologiske miljøet et fagfolkene ved barne- og ungdomspsykiatrien i Stavanger er klar over usikkerheten som er knyttet til IQ-tester. Det kan være at WISC-III var en spesielt dårlig test, men verken etterfølgeren WISC-IV eller andre IQ-tester er perfekte. Forsøk i små grupper av elever som mottar spesialundervisning, gir grunn til å tro at en kan risikere IQ-målinger med en feilmargin på 20 IQ-poeng.
Kunnskapen om menneskers oppførsel må ikke betraktes som ugjendrivelige fysiske lover. Tester, teorier, prosedyrer og fagligbaserte tiltak på dette feltet, er stort sett hjelpemidler og betraktninger som bygger på en viss, men svak begrunnelse.
Forholdet mellom fag og etikk
Lovverket om bruk av tvang og makt krever at tiltak både skal være faglig og etisk forsvarlige. Vi fikk skillet fordi fagmiljøene forsvarte tiltak som samfunnet regnet som etisk uforsvarlige. Habiliteringstjenesten ved Sykehuset Innlandet, barne- og ungdomspsykiatrien i Stavanger og mange andre som yter tjenester overfor mennesker med utviklingshemming har et stort forbedringspotensiale på etikksiden.
Ikke la oss returnere til 1927
Holdningene til habiliteringstjenesten ved Sykehuset Innlandet, har vi møtt før. Den mest kjente er høyesterettsdommer Oliver Wendell Holmes, Jr. som i 1927 gikk inn for sterilisering av Carrie Buck med begrunnelsen: «Three generations of imbeciles are enough». I ettertid er det god grunn til å betvile om Carrie Buck hadde en utviklingshemming. Hun giftet seg og viste stor omsorgsevne overfor sine stebarn.
Saken mot Carrie Buck har fått sin plass som et skrekkens eksempel i eugenikkens historie. Helsevesenet i Norge bør ta sikte på en annen plassering.
Jens Petter Gitlesen
