Skjermdump av NRK Hordaland sin nettside

Bergen kommune på ville veier

Elin Leegaard Marøy får ikke lenger bistand til å dra på treningsstudio, melder NRK Hordaland. Bergen kommune kutter i tjenestetilbudet på en måte som synes å være i strid både med lovverket, nasjonale politisker målsetninger og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– I mars tok dei frå meg tilbodet om treningsstudio. Det blei nedskjering og mindre folk på jobb. Det er ikkje bra. Det å halda seg i form er veldig viktig. Det merkar eg i heile kroppen, sier Elin Leegaard Marøy til NRK Hordaland. Elin Leegaard Marøy er hjerteoperert og har vært plaget med overvekt.

Grunnen til at Elin Leegaard Marøy ikke får fortsette med treningen, er i følge helsebyråd Vigdis Anita Gåskjenn (KrF) at kommunen kutter i bemanningen i bofellesskapene og prioriterer bygging av nye boliger til de hundre som står på venteliste, og fleire dagsenterplass med gode aktivitetar som gir meiningsfulle kvardagar. Helsebyråd Vigdis Anita Gåskjenn (KrF) vektlegger å gi likeverdige tjenester. 

– Dette er en del av den store omorganiseringa vi gjør i vår etat, seier resultatansvarlig for alle bufellesskapene i Ytrebygda bydel, Cathrine B. Risan som videre hevder at de begrenser seg til lovpålagte oppgaven.

Lite tyder på at Bergen kommune er spesielt opplyst eller villg til å følge regelverket for tjenestene til mennesker med funksjonsnedsettelse og bistandsbehov:

  • Omsorgstjenestene kom med sosialtjenesteloven i 1991. Tjenestene skal knyttes til individet og ikke til boligen, slik som i Bergen.
  • Når Elin Leegaard Marøy har fått bistand for å komme seg på treningssenteret i snaut ti år og det er en god begrunnelse for denne aktiviteten, så må kommunen gi svært gode argumenter for at behovet ikke lenger eksistere.
  • Formålet med tjenestene er å sikre den enkelte en aktiv og meningsfull tilværelse, noe som går langt utover personlig stell og kollektive aktiviteter. Rundskriv Aktiv omsorg fastslår blant annet "Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 4-3 yte et egnet tjenestetilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser."
  • Det er individets behov som skal være avgjørende for tjenestenes innhold og omfang. Kommunens behov for å bygge nye boliger angår ikke tilbudet til Elin Leegaard Marøy.
  • Fokuset på likeverdige tjenester er absurd. Omsorgstjenestene skal ikke være likeverdige. Tjenestene skal bidra til at mennesker med bistandsbehov i størst mulig grad skal kunne leve et liv som andre. Skal tjenestene bidra til denne målsetningen, så må de være veldig forskjellige.

 

Bergen kommune bør etablere en politikk i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen, artikkel 19, sier blant annet at:
Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:

a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,

b) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,

c) at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov

Den 9. september kom komiteén som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen med en veileder om innholdet som følge artikkel 19. Veilederen som er på 26 sider, forteller at Bergen kommune driver en institusjonsomsorg som ikke er i samsvar med konvensjonen. Tjenestene skal knyttes til individet, baseres på individets preferanser og behov slik at også mennesker med nedsatt funksjonsevne kan være fullt inkludert i samfunnet og delta i alle samfunnsaktiviteter. 

Takk til NRK Hordaland som brakte den tragiske historien om Bergen kommunes behandling av mennesker med utviklingshemming. 

Jens Petter Gitlesen

5 oktober 2017
  • 2017-10-06 Når det siteres fra sosialtjenestelovens §4-3 tror jeg det overtolkes for legg merke til formuleringen "skal så langt som mulig". Det betyr såfremt eller så langt det lar seg gjøre/ordne altså ikke rett til. For å ta et eksempel har vi ordningen med BPA som heter: Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven- Rett til Brukerstyrt personlig assistanse. Steinar Wangen
  • 2017-10-05 Takk for godt innspill! Har delt innlegget ditt med bl.a engasjerte medlemmer i komite for helse og omsorg, journalist Leif Rune Løland Unni Leegaard

Tips noen om siden