Vold og overgrep

I utganspunktet kan arbeidsmiljøloven benyttes for å gi tjenesteyterne den nødvendige sikkerheten i sin yrkesutøvelse. Problemet er at arbeidsmiljøloven er for lite spesifikk. Fellesorganisasjonen (FO) har derfor krevd en mer spesifiikk forskrift for å unngå at tjenesteytere blir utsatt for vold og overgrep. Arbeidstilsynet har hatt forslag til forskrift på høring. Forslaget ble positivt mottatt av arbeidstakerorganisasjonene, selv om det ble etterlyst spesifiseringer, blant annet om å sikre aktuelle risikovurderinger og å sikre den nødvendige kompetansen. Forslaget ligger nå i Arbeids- og sosialdepartementet. Vi får håpe at departementet sikrer en snarlig iverksettelse av konkretiseringen av arbeidsmiljølovens bestemmelser for å sikre arbeidstakere mot vold og trussler.

Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 gir mulighet for å fatte vedtak om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning som kan utgjøre vesentlig fare for seg selv eller andre. Straffelovens nødretts- og nødvergebestemmelser gjør det mulig å sikre seg selv eller andre som utsettes for farlige situasjoner.

Personer med utviklingshemning som har en IQ på 55 eller lavere, kan ikke straffes om de begår kriminelle handlinger. Har samfunnet behov for å beskyttes mot slike handlinger, kan de dømmes til tvungen omsorg.

Helsepersonelloven, krever at helsepersonell skal handle forsvarlig. I det ligger også å forebygge og å forhindre vold og overgrep.

Bufdir har utviklet retningslinjer for forebygging, registrering og oppfølging av seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming. Retningslinjene er en tilpasning av retningslinjer utviklet i England rettet mot alle typer overgrep.

Personer som er dømt til tvungen omsorg, er mennesker som domstolen mener samfunnet må beskyttes mot. Fagenhet for tvungen omsorg er ansvarlig for tiltakene som iverksettes overfor personer under tvungen omsorg. Etter en kort tid under utredning, blir samtlige returnert til sine hjemsteder. Risikovurderingene som gjøres og tiltakene som iverksettes er slik at personer under tvungen omsorg aldri har utøvd de farlige handlingene som en skal forhindre. Erfaringene fra tvungen omsorg viser at vi har kompetanse til å forhindre farlige hendelser, dessverre er det ikke alltid at kommunene sikrer den nødvendige kompetansen.

Systemsvikt er ofte en fellesnevner for de mest tragiske hendelsene. Dette gjelder de alvorlige tilfellene som i kampensaken og i tilfellet med Roger som ble drapsmann. Manglende faglighet og kommunale forsøk på effektiv drift er en annen årsak som ble dokumentert i Namsos. Manglende granskning av alvorlige hendelser, gjør det vanskelig å lære av dem.

Vi vet at mennesker med utviklingshemning er overrepresentert både som offre og overgripere, men dokumentasjonen er svak. Når mennesker med utviklingshemning som mottar omsorgstjenester gjør noe galt, er det uvanlig at forholdet anmeldes. Det vanlige er å anvende helselovgivningen. Overgrepet betraktes som problematferd og det settes inn tiltak overfor overgriper, så glemmer man at det også er et offer.

Jens Petter Gitlesen