Ressurssenteret på Grannes skole

av Jens Petter Gitlesen, Forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Ressurssenteret synes ikke å være en del av norsk skole

Tilsynsrapporten viser at det meste av strukturene i Norsk skole ikke følges på ressurssenteret, dette gjelder forhold som fag- og timefordelingen, fagplanene, skole- og klassetilhørighet, manglende kontaktlærer, manglende lovpålagt kvalitetssikringssystem og en manglende eller mangelfull handlingsplan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Jeg er blitt fortalt at det knapt er allmennlærere tilknyttet ressurssenteret. Den som leser rapporten vil sitte igjen med et inntrykk av en opplæringsanstalt, frikoblet fra norsk skole.

Elevenes medbestemmelse

Fylkesmannens rapport er grundig, men jeg savner undersøkelser av hva elevene mener om forholdene. Rett nok er elevene ikke myndige, men barn skal også høres og deres synspunkter skal tillegges økende vekt frem mot myndighetsalder. En av grunnpilarene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er skillet mellom personers rettslige- og kognitive kapasitet. En skal ikke overse en persons ønsker, behov og vurderinger fordi om personen har en utviklingshemning.

Elevers rettigheter og foreldres valg

Sola kommune har innført fritt brukervalg. Kommunestyre er skoleeier og kan delegere myndighet, men ikke ansvar. Kommunen har plikt til å sikre at brukervalgene er i samsvar med lovverket, internasjonale konvensjoner og eventuelle kommunale reguleringer f.eks. knyttet til etikk eller kvalitet. Når det gjelder skole, må en ikke glemme at det er elevene som er brukerne. Foreldre har en rolle fordi de er nærmest sine barn. Vanligvis regner en med at foreldre er de beste til å tale sine barns interesser. Men ingen foreldre har rett til å velge at deres barn ikke skal følge norsk skolestruktur, da brytes barnets rettigheter. Krenkelser eller tvangsbruk blir ikke mindre krenkende selv om foreldre skulle samtykke til slikt. Barnets rettigheter og samfunnets forpliktelser overfor barnet, kan heller ikke foreldre velge bort. Foreldre kan verken velge bort opplæringsloven, diskrimineringslovgivningen eller det at menneskerettighetene også gjelder alle elever.

Lær av Essunga og Nossebro

Grannes skole fremstår som en skole med stor intern faglig uenighet. Ulike faglige synspunkter kan bidra til refleksjon, korreksjon og gi kritiske blikk på egen praksis. Skal slike positive effekter realiseres, er det viktig at fagretningene møtes. På Grannes skole synes de ulike faglige miljøene å være skilt fra hverandre i tildels lukkede miljøer.

Nossebro skole i Sverige har den største dokumenterte suksessen av samtlige skoler i Norden. I 2007, da skolene i Sverige for første gang ble rangert, kom Nossebro skole blant landets fem dårligste skoler på alle statistikkene. Allerede i 2010, var skolen inne blant topp 10 på samtlige nasjonale skolerangeringer.

Oppskriften var enkel og krevde ingen innleide konsulenter: Lærerne begynte å diskutere pedagogiske utfordringer sammen, de satt seg inn i forskningsbasert litteratur, inkludering ble vektlagt, en etablerte samarbeidet på tvers av profesjoner og forvaltningssektorer. En tydelig skoleledelse jobbet for å sikre tiltro og tillitsfulle relasjoner, kunnskapsfokuset var dominerende. Samtidig med at Nossebro gikk fra dårligst til best i de svenske skolerangeringene, kuttet Essunga kommune i skolens budsjett.

Historien om Nossebro skole er omtalt både i tidsskriftet Utdanning og i flere vitenskaplige arbeider.

Rådmannen og kommunestyret må ta sitt ansvar

Både med hensyn til økonomi og kompetanse er Sola kommune og Grannes skole langt bedre stilt enn Essunga kommune og Nossebro skole. Grepene som trengs er verken krevende eller kostbare. Det er all grunn til å se lyst på fremtiden. Det viktigste nå, er at kommunens administrative og politiske ledelse engasjerer seg i saken, sikrer seg at de nødvendige grepene tas og at utviklingen følges opp. Sola kommune kan gi en god opplæring til alle innen rammen av opplæringsloven, diskrimineringslovgivningen og menneskerettighetene.

(Redigert versjon av innlegget på trykk i Solabladet den 8. september 2016)

Se også:

• – Datteren forsøkte i to år å fortelle mor at hun ikke hadde det bra på skolen
• – Tvangsbruk i skolen, innlegg av kommunepolitiker Siv-Len Strandskog
• – Elever blir holdt fast og krenket på skolen, oppslag i Solabladet
• – Vi tar dette alvorlig, oppslag i Solabladet
• – Dette er vanvittig, og jeg er ekstremt overrasket, oppslag i Solabladet (innlegget et bak betalingsmuren)
• – Dette er en trist sak for alle, oppslag i Solabladet (innlegget et bak betalingsmuren)
• Foreldre vurderer politianmeldelse etter at utviklingshemmede elever ble straffet og krenket på skolen, oppslag i Stavanger Aftenblad (innlegget et bak betalingsmuren)
• Ulovlig tvang i skolen, oppslag på NFUs nettside