Høyres logo

Hva mener Høyre?

Høyre tilhører som navnet sier, høyresiden i norsk politikk. Høyre er opptatt av at staten ikke skal være for stor og mektig. Høyre vil legge tilrette for private. Høyre går inn for flere samarbeidsløsninger mellom offentlige og private på mange områder hvor staten har vært enerådende.

Høyres nettside kan en lese "Skape mer og inkludere flere". Dette betyr at Høyre vi få flere i arbeid og vekst i økonomien ved å senke skattene og gjøre det lettere for private bedrifter å drive lønnsomt.

1,  Når uføretrygden er på rundt 18.000 kroner utbetalt i måneden, så er det lite penger igjen når husleien kan være både 10 og 12 tusen i kroner i måneden. 

Siden 2013 har det blitt gitt rundt 22 milliarder kroner i bostøtte. Regjeringen vil at flere skal få bostøtte og økte derfor bostøtteordningen til over 3 milliarder kroner totalt i 2021. 

Men det er mange år siden man gikk igjennom reglene til bostøtten. Derfor har regjeringen satt ned en ekspertgruppe som skal se på hvordan bostøtten skal bli best mulig. De vil se på bostøtten sammen med blant annet sosialhjelp, kommunal bostøtte og uføretrygd, og hvordan de fungerer sammen. Denne gruppen vil også se på om det er mulig å få inn endringer i strømprisene i bostøtten. 

2.  Mange ønsker å jobbe, men få har en jobb. 

Høyre vil ha et samfunn med muligheter for alle. Alle som kan og ønsker å jobbe skal få sjansen til det. Vi vil derfor inkludere flere i arbeidslivet. Fremover blir det spesielt viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet, men får den bistanden de trenger for å komme i jobb.   

Høyre går til valg på å øke antall plasser og erstatte varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O) med en mer fleksibel og individorientert ordning kalt tilrettelagt arbeid (TA), med tettere oppfølging både i og utenfor ordinært arbeidsliv. 

Med Høyre i regjering har antall varig tilrettelagt VTA-plasser gått fra 9300 til over 12 000. Denne omdisponeringen av midler vil gi flere muligheten til å ta del i arbeidslivet. Dette er en historisk satsing på personer som av ulike grunner har havnet utenfor arbeidsplassen og på VTA-ordningen. Nå kan enda flere deltakere bli brakt ut av utenforskap og inn i et arbeidsfellesskap. 

I tillegg startet vi i 2018 ned inkluderingsdugnaden med tre innsatsområder: 1) gi arbeidsgivere insentiver til å ansette mer mangfoldig, 2) arbeid og psykisk helse, og 3) bedre muligheter til opplæring for å kvalifisere seg til arbeid. Målet er å gi flere som står utenfor arbeidslivet, mulighet til å komme inn og delta på en ordinær arbeidsplass ved hjelp av flere ulike tiltak. 

3. Mange elever må gå på spesielle skoler eller i spesielle avdelinger og er lite med andre elever. 

Alle skal ha like muligheter til å lykkes uavhengig av funksjonsevne. Høyre vil prioritere barnehager, skoler og offentlig transport i arbeidet med å oppnå et universelt uformet samfunn. Høyre vil gjennomføre et stort løft for spesialundervisningen. Mer av spesialundervisningen må skje i klasserommene. Laget rundt eleven må styrkes og bidra til at hver enkelt elev, uavhengig av utgangspunkt eller utfordringer opplever å få den oppfølgingen og tilpasningen de trenger i skolen.  

 

4.  Nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemning i 2016 viste at mange fikk for lite tjenester og at tjenestene i liten grad var tilpasset den enkelte. 

Regjeringen foreslår i Likeverdsreforemn å lovfeste rett til en barnekoordinator. Barnekoordinatorordningen skal sørge for at familien og barnet får et tilbud som er koordinert og helhetlig. Rettighetene til barnekoordinator skal gjelder for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Rettighetene skal gjelde frem til barnet fyller 18 år.  

 

5. Fritidsaktiviteter kan det være lite av. For dem som trenger hjelp for å komme til aktiviteten eller hjelp for å delta i aktiviteten, kan det være umulig å delta. 

Det er et mål at flere ordinære kultur- og fritidstilbud blir tilrettelagt slik at alle kan benytte seg av dem. Og at barriere som hindrer deltakelse bygges ned. Vi vil blant annet slå sammen og forenkle tilskudd til fritidsaktiviteter, samt utrede og prøve ut en nasjonal fritidskortordning 

 

6. Ordningen med verger kan føre til at en mister muligheten til å bestemme selv. Det beste ville vært en ordning hvor en fikk hjelp til å bestemme selv.

Ordning er til for å hjelpe de som ikke har egen handleevne. Den nåværende vergemålsloven ble vedtatt 11.03.10, og trådte i kraft 01.07.13. Hensikten var å modernisere ordningen, og gjøre den mer i tråd med dagens forhold. Formålet har vært å sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. 

 

7. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er ikke gjort til norsk lov slik som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Skal CRPD bli tatt inn i norsk lov? 

Nei, vi mener ikke at CRPD skal tas inn i norsk lov. Hvis vi gjør det så gir vi makt fra Norges Storting til en gruppe i FN til å utvikle deler av Norges lover. Vi har skrevet under CRPD-konvensjonen og det betyr at vi bruker den som en rettesnor når vi lager nye lover i Norge.  Vi mener at det er viktig at man ser de norske lovene i en sammenheng og derfor er det viktig at vi bestemmer lovene i Norge og ikke bare kopierer inn lover fra utlandet uten å tilpasse de til norsk lov.   

 

8. I kommunene bygges det boliger og organiseres tjenester som samlet fremstår som institusjoner stikk i strid med overordnede politiske målsettinger. Dette hindrer mennesker med utviklingshemming å leve livet med utgangspunkt i egne preferanser, interesser og behov.

Vi vil at du skal bestemme hvor du skal bo, hvordan du skal bo og om du vil bo med noen. Vi må derfor bruke Husbanken sine ordninger for at alle skal kunne nå boligdrømmen sin. 

 

--------------------

 Jens Petter Gitlesen

 

30 august 2021

Tips noen om siden